Som musikere gjennom mange år får vi ofte anmeldelser og terningkast for vår innsats på scene og plate av media og publikum. Også områdets lokalavis triller terning innimellom og vi tillater oss derfor å komme med en anmeldelse av lokalavisas dekning av Akvafuture AS sin søknad om å få legge et oppdrettsanlegg ved Hjartøya på Nordhus. I vår bransje feirer vi gode anmeldelser mens vi bruker dårlige til å finne forbedringsmuligheter. Det oppfordrer vi også Brønnøysunds Avis (BA) til å gjøre.

Det omsøkte anlegget skal bestå av 10 merder med 40 vannpumper og et landanlegg på 2-3 mål med lager, oksygentanker og utstyr til å skille ut slam. Total kapasitet er oppgitt til 2.340 tonn laks. Arealene er i dag regulert til sjøsport og i den nye arealplanen er området foreslått regulert til FFNF (ferdsel, fiske, natur og friluftsliv)

Vi har lest flere oppslag i BA den siste måneden som stort sett er hentet fra kommunens postlister eller basert på selskapets opplysninger. Oppslag og overskrifter som viser til at ulike privatpersoner og organisasjoner med ulike motiver har meninger for eller imot etablering på Hjartøya. I tillegg har vi lest en liten sak om at kommunen har gjort Fiskeridirektoratet oppmerksom på at selskapet har gitt feil opplysninger i søknaden sin. Alt dette uten at vi har registrert et eneste spørsmål fra avisas journalister til noen av aktørene. Dette mener vi er for svakt av de lokale representantene for den fjerde statsmakt, men kommer her med noen forslag til spørsmål og vinklinger som avisen kan bruke til å rette opp vårt dårlige inntrykk.

1.      Selskapet oppgir følgende i sin søknad:"området er i dag avsatt til sjøsport. Vi er kjent med at kommunen er i en prosess med etablering av ny kommuneplan, og at det aktuelle området i forslaget er regulert slik at klarering av ny lokalitet kan godkjennes" Fakta er at kommunen har arbeidet med kystplan Helgeland i flere år og i forslaget som var ute til høring i 2016 er området ikke regulert til oppdrett. I tillegg gikk både Brønnøy Venstre og Brønnøy Arbeiderparti til valg i 2015 med følgende i programmet sitt: "fjerne regulering av sjøarealer til oppdrett på østsiden av Brønnøyhalvøya, altså Skillebotn og Torgfjorden. Brønnøy Venstre ønsker, sammen med kompetansemiljøer, å finne andre sjøarealer i kommunen til formål oppdrett". Spørsmålene blir da: har selskapet misforstått eller har noen gitt signaler på tvers av kommuneplan og partiprogram? Hvem er i såfall disse "noen" og hvilke motiver kan ligge bak? Vil politikerne gå bort fra sine valgløfter, og i så fall er det flere punkter i valgprogrammene som ikke gjelder lenger?

2.      Selskapet skriver videre i sin søknad at "anlegget skal fremstå som tilnærmet uten utslipp av sedimenter til persipient" Spørsmålet bør være: Hva betyr utsagnet fra selskapet?  Hvor mye sedimentert avfall har de sluppet ut på nåværende lokalitet i Sæterosen? Vår påstand er at et anlegg på denne størrelsen slipper ut 400-500 tonn sedimenter i året. (avfall og forrester)  vi har forstått at målet er å ta vare på 70% av sedimentene og i så fall redusere utslippene til 140-150 tonn i året. Vi mener i såfall at dette fremdeles vil være et betydelig utslipp. Videre har våre undersøkelser vist at et lukket anlegg vil slippe ut like mye næringsstoffer (nitrat og fosfater) som et vanlig anlegg. Faktisk tilsvarende kloakk fra 24-36000 mennesker ifølge miljøstatus.no. Mulig vi tar feil, men hva sier lokalpolitikerne og fagfolk til disse påstandene? Området har i dag sterke restriksjoner på utslipp fra husholdninger. Et spørsmål kan være om hva som er forskjellen mellom utslipp fra oppdrettsanlegg og kloakk fra mennesker?

3.      Fiskerirelaterte parter bruker argumentet om regulering og lite utslipp som grunnlag til å anbefale søknaden. Samtidig er området registrert som en viktig gyteplass for kysttorsk men fiskerinæringen mener anlegget ikke vil påvirke fisket fordi det ikke fiskes kommersielt i området. Samme aktører hevder kysttorsken er truet og at bestanden stadig går ned. Kan påstanden om at anlegget ikke medfører utslipp ha påvirket næringens uttalelser? Har aktører i fiskerinæringen sett på mulige konsekvenser anlegget kan påføre gyteområdet og dermed bestanden av kysttorsk i området? Hvordan er situasjonen for villfiskbestandene i fjordene som allerede har oppdrett? Betyr lukket anlegg at laksen er adskilt fra havet helt frem til slakting? Forskes det på påvirkning av oppdrett på lokale fiskebestander? Hva sier forskningen?

4.      Selskapet har i dag ikke konsesjon til å produsere mer fisk enn de allerede gjør, men har søkt om utviklingskonsesjoner som er avslått av Fiskeridirektoratet men anket til Fiskeridepartementet. En av hovedutfordringene for oppdrettsnæringen i dag er mangel på areal. Det kunne være interessant for folk og politikere å vite hva verdien av en lokalitet som Hjartøya vil utgjøre i dagens marked ved salg eller utleie i tilfelle selskapet ikke får egen konsesjon? Fins det regler som regulerer dette? Hva vil verdien av en årlig produksjon av 2400 tonn laks være med dagens priser? Hvor stor andel av denne verdien vil tilfalle kommunen og dens innbyggere?

5.      Dette anlegget vil bety et stort inngrep i vårt nærmiljø og er på mange måter en større industri etablering. En vinkling for lokalavisa kan være hvordan kommunen skal planlegge for videre industribygging i kommunen. Hva skal alt arbeidet med utarbeidelse av arealplan for kommunen være godt for hvis det åpnes for dispensasjoner fra reguleringsplanene? Hvor mye areal er satt av i planene til oppdrett? Finnes det andre arealer som kan passe for selskapets planer? Vil anlegget fortrenge annen næring i området og vil en eventuell dispensasjon påvirke nye dispensasjonssøknader? Hvilke trafikkmessige konsekvenser får anlegget for strekningen Nordhuskrysset - Hjartøystranda som er skolevei uten gang og sykkelsti? Fins det planer for å sikre barnas skolevei som allerede er utsatt pga. dagens trafikk med privatbiler, trafikk i forbindelse med landbruk og en betydelig trafikk med 40-60 tusen turister årlig til Torghatten?

Gjennom arbeidet med å finne ut fakta og kunnskap om oppdrettsnæringen de siste månedene har vi lært masse, men sitter også igjen med veldig mange spørsmål. Det er vanskelig å finne objektiv og saklig informasjon. Mye er basert på følelser og en sterk agenda om inntjening og vi innser at mye av informasjonen vi finner må leses med et kritisk blikk. Vi ser at næringen er meget ressurssterk og godt organisert selv om den er forholdsvis ung og at den har mange sterke interessenter som presser på regulerende myndigheter. Vi ser  at det er enorme verdier involvert og at det er mange oppdrettsmillionærer og milliardærer langs kysten vår selv om eierskapet gradvis flyttes bort fra produksjonsområdene og delvis ut av landet. Vi har lært at det er mange utfordringer som må løses og at næringen selv innser at de må finne mer bærekraftige løsninger enn de har i dag.Akvafuture As sin forskning er ett av mange spennende forsøk på å finne løsning på noen av utfordringene næringen har og mange vil gjerne at de lykkes, og det vil vi også. Vi er allikevel opptatt av at det skal være åpne prosesser og debatter slik at utviklingen kommer hele lokalsamfunnet til gode. Vi er også opptatt av at lokalpolitikerne og innbyggerne skal få saklig informasjon og pålitelige fakta før de tar sine avgjørelser. Derfor mener vi at næringen må tåle kritiske spørsmål og at media har et særlig ansvar for å sjekke fakta og bringe videre nyeste forskning på området. Det mener vi Brønnøysunds Avis ikke har gjort så langt i denne saken og vi håper vårt innspill kan føre til forbedring.

Nordhus 20.feb. 2017

Morten R. Horn og Trond Viggo Solås