Distriktsdebatten går høyt. Det mangler ikke på engasjement, enkeltsaker og fete overskrifter. "Distriktsopprør" kaller noen det.

Debatten mellom by og land er ikke ny og heller ikke helt presis. Norge er ikke et land der vi lever av byene, og distriktene er i skyggen. Snarere tvert imot. I vårt langstrakte land er mange av de viktigste ressursene i distriktene, og vi trenger kompetansemiljøene og kreativiteten i byer og klynger over hele landet for å vinne den globale konkurransen.

Hver dag spises det 34 millioner måltider av norsk sjømat. På samme måte går norske mineraler inn i internasjonal industriproduksjon, og norsk industriproduksjon bidrar for eksempel til deler i biler som går over hele verden. Ingenting av dette skapes i byene alene. I den globale konkurransen trenger vi både sterke distrikter og bærekraftige byer.

I dag legger regjeringen frem en stortingsmeldingen Bærekraftige byer og sterke distrikter. Fremfor en splittende debatt mellom by og land, ser vi på hva som er de reelle utfordringene. Og hvordan nettopp byer og distrikter kan styrke hverandre. Norge er for lite til at vi kan skape konflikter vi ikke i utgangspunktet har.

En annen feil som stadig gjentas er at distriktene sakker akterut. Tvert imot, så går det bra i distrikts-Norge. Ledigheten er lavere enn på mange år i store distriktsfylker som innlandet og Nord-Norge. Store distriktsnæringer er i vekst; aldri har vi eksportert så mye sjømat, det nydyrkes tre ganger så mye jord som det bygges ned og omsetning av lokalmat i dagligvarehandelen øker.

Men alt er ikke rosenrødt, Norge er i en krevende omstilling. Vi skal skape grønne og bærekraftige arbeidsplasser, byene vokser og samtidig sliter en del kommuner med en aldrende befolkning.

I byene finner vi gjerne større tilgang på kompetanse, kapital, infrastruktur og tjenester. Disse drar nytte av sterke bedrifter og lokalsamfunn i distriktene.

Veksten i fiskeri- og havbruksnæringen gir ny aktivitet til mange småsenterregioner og spredtbygde områder langs kysten i Nord-Norge, Trøndelag og Vestlandet. Dette gir grunnlag for industri og vekst. Det gir arbeidsplasser og velferd i hele landet.

Norge ligger langt fremme i digitalisering og automatisering, og har en høyt utdannet og meget kompetent befolkning. Flere bedrifter flagger nå hjem, ikke på bekostning av gode lønninger eller velferdsordninger, men fordi vi er flinke og smarte.

Det gir arbeidsplasser i både by og distrikt. Berry Alloc i Lyngdal, som produserer flytende gulv, er ett av flere eksempler. I flere år kjøpte selskapet aluminium fra Kina, men nå er produksjonen flyttet til Sapo på Magnor i Hedmark med aluminium som produseres på Sunndalsøra.

Vi må sørge for et samspill mellom by og distrikt. De kan dra nytte av hverandre.

Ett eksempel er Sogndal som har et sterkt teknologimiljø. Høgskole og nærhet til større offentlige og private virksomheter i kombinasjon med gode muligheter for å drive friluftsliv og ekstremsport er attraktivt for unge talenter. Bedrifter som Rocketfarm i Sogndal er samtidig med i systemet til Mesh i Oslo som tilbyr fleksible møteplasser for gründere.

Byene våre vokser og har gjort det i årevis. Nå må vi sørge for at de vokser på en bærekraftig måte så de blir gode å bo og leve i. Da må vi ha gode kollektivløsninger som gjør det lett å velge miljøvennlig, vi må ha levende sentrum og gode boliger.

I Fredrikstad har aktive gårdeiere i samarbeid med næringsforeningen lykkes å gi nytt liv til sentrum. Med støtte fra kommunen har de engasjert en sentrumsleder som sammen med gårdeierne har jobbet aktivt for å fylle opp tomme butikk- og kontorlokaler, skapt ny attraktivitet i sentrum og lokket nye forretninger til byen. Dette henger godt sammen med at regjeringen nå vil gjøre det enklere å ta i bruk tomme lokaler. Og innsatsen virker. Sentrum av Fredrikstad har hatt 32 nyetableringer siden 2015.

En del distrikter opplever fraflytting eller skjev befolkningsutvikling, for eksempel at unge som reiser for å studere ikke flytter hjem. Distriktene våre må få gode rammevilkår for å skape trygge og attraktive jobber. Vi må ha levende lokalsamfunn i hele landet.

Kompetansearbeidsplasser er viktige for å skape gode arbeidsmarkeder og statlige arbeidsplasser kan være viktige. I tillegg er statlige arbeidsplasser viktige for å bygge sterke fagmiljøer flere steder i landet. Ny teknologi gir mulighet for å drive gode statlige tjenester flere steder enn i dag, også utenfor de store byene.  Regjeringen legger nå sammen med Venstre frem forslag om å etablere et stort antall statlige arbeidsplasser utenfor Oslo, gjennom nyetablering og omlokalisering. Vi har allerede vedtatt eller flyttet ut langt flere enn de rødgrønne gjorde i sin siste regjeringsperiode. Planen vil gi flere med høy utdanning en mulighet for spennende arbeid på sitt hjemsted. Dette vil også bidra til en mer bærekraftig utvikling både i byer og distrikter

Vekst og arbeidsplasser i distrikter og byer er avhengige av hverandre, men også av gode rammevilkår. Regjeringen har satset på vei og bane og for første gang synker vedlikeholdsetterslepet. Bredbåndsdekningen i landet vårt øker. Alt dette gjør det enklere å skape trygge jobber og levende lokalsamfunn i hele landet. Vi er i gang, men vi er ikke i mål.

Vi må slutte å sette by og distrikt opp mot hverandre. Fremfor en splittende debatt bør vi diskutere hvordan vi skaper bærekraftige byer som tjener by, omland og distrikt. Om sterke distrikter som utnytter mulighetene, og som gir rom for utvikling. Slik skaper vi vekst og trygger fremtidens velferd.

Jan Tore Sanner

Kommunal- og moderniseringsminister