Christina Dahl skriver om byråkrater generelt - og om sin nylige erfaring med en fornuftig byråkrat.
(Foto: Miriam Sandum Næss, Brønnøysunds Avis)

Christina Dahl skriver om byråkrater generelt - og om sin nylige erfaring med en fornuftig byråkrat. Foto: Miriam Sandum Næss, Brønnøysunds Avis

DEBATT

Om et møte med en fornuftig byråkrat

Christina Dahl har noen gode råd til de som arbeider i offentlig forvaltning.

Innledningsvis , hvorfor er dette viktig? Aller mest fordi det angår folks rettssikkerhet.

Saksbehandlere/byråkrater sitter med potensielt stor makt, og det er mange brukere som ikke orker/makter å ta noen kamp mot et byråkratisk system.

Har sjøl opplevd både at byråkrater ikke har kunnet sitt eget regelverk godt nok, og også skrekken i det å komme i vrangsituasjoner med saksbehandlere, som igjen har medført at de har prøvd å bruke regelverket på både ufine og også direkte ulovlige måter. Da er man liten, opp mot et mektig og massivt system!

Du må veldig gjerne teipe denne teksten på pc-skjermen, eller på nesen, eller et annet sted hvor du ikke kan unngå å se den, og ha den hengende der til dette er blitt automatisert.

Denne er kvalitetssikret og godkjent av folk med lang fartstid i alle de ulike forvaltningsnivåene, folk som er opplært innen etatene, så den er riktig.

En gang i verden ble folk ansatt og deretter opplært. Nå er det motsatt; etatene ansetter folk med det de håper er noenlunde relevant utdanning, og setter dem i arbeid. Det kan se ut som om det har falt vekk en essensiell del av oppgaveforståelsen et sted der.

For å ta det helt fra scratch: Du er satt til å forvalte noen ressurser, det kan være for eksempel penger, eller kompetanse. Du er gitt mandat fra samfunnet, som vil at du skal forvalte disse ressursene på best mulig måte, for hele samfunnet.

På den ene siden har du et høyere forvaltningsnivå, som vil ha mest mulig igjen for disse ressursene du skal styre med. Det er tross alt begrensede midler som finnes til disposisjon, og det er mange som har rett på dem.

På den andre siden har du «brukerne», de som har rett på disse ressursene. Det kan være en bonde, eller dyra til vedkommende, det kan være skoleelever, en entreprenør, en bokleser, en matkonsument, en syk person, i det hele tatt, veldig, veldig mange.

Det er disse brukerne du jobber for. Du skal tjene disse. Gjøre ditt beste for at de får best mulig resultat ut av ressursene.

Du jobber faktisk for å finne best mulige løsninger for disse, innenfor visse rammer. For å kunne assistere folk best mulig, har du et varierende antall lover og regler til å hjelpe deg.

Målet er å hjelpe brukerne. Lovverket er et middel for å oppnå målet. Lovverket er ikke målet. Bare middelet. Dette er mantraet ditt, yrkesmottoet ditt.

Den gode byråkraten er faktisk den man ikke merker at er der. Det er du som er til for brukernes skyld, ikke motsatt.

Du har anledning til å utøve skjønn, fordi intet system er så totalt at det klarer omfavne alle typer saker. Løsninger som tilfredsstiller lovverket, men ikke situasjonen for brukerne, er elendige løsninger, og avslører deg som en dårlig forvalter.

Enkelte saksbehandlere har lett for å snu det hierarkiske bildet, fra brukeren øverst og seg sjøl og regelverket under, til seg sjøl og regelverket øverst og brukeren – med lua i hånda – langt under. Mennesker har rettigheter, systemer har det ikke, og har ingen grunn til å ha det. Brukeren i fokus. Regelverket bare som styringsredskap. Så enkelt er det faktisk.

Avslutningsvis en liten anekdote , av svært ny dato, og fullstendig sann. Jeg mottok for noen få dager siden et brev fra brannsjefen, med varsel om «Branntilsyn i deres bolig», altså tilsyn med ildsteder.

Nå har det seg sånn at min vedovn er i ferd med å bli ødelagt, så jeg har anskaffet ny, men slike veier fort sine 100 kilo, så jeg slenger den ikke bare opp på skuldra og bærer den inn. Jeg trenger hjelp, både med flytting og montering, og denne hjelpa har jeg avtalt med noen ganske snart, tilfeldigvis tre dager etter at inspektøren har meldt sin ankomst. Det var jo litt dumt ...

Så jeg tok kontakt med brannsjefen og spurte om han kunne utsette tilsynet til noen dager etter at jeg hadde fått bytta. Da fikk jeg jo sjekka at det nye var i orden.

Vedkommende har tre reaksjonsmuligheter:

1. Byråkraten fra helvete vil si at: «Vi kommer den datoen vi har satt opp, det er ryddigst ifølge systemet.» Altså fullstendig uavhengig av hva som gir mening, både for meg og ham. Bare for å «systemet» til å se ryddig ut.

2. Den litt mer standard byråkraten vil si: «Ok, da dropper vi deg denne gangen, og så får du bare vente til neste gang vi har sjekk i området ditt.» Litt praktisk for ham, som sparer noe tid, men uten mening for meg.

3. Byråkraten som har målet som drivkraft, vil si «Den er grei, bare gi beskjed når du har fiksa, så finner jeg en dag etterpå!» Den desidert beste løsningen for meg, litt mer upraktisk for ham.

Merkelig nok må man være forberedt på hvilken absurd reaksjonsform som helst. Eller, kanskje ikke merkelig, det er en iboende egenskap ved de verste sidene av byråkratiet, per definisjon. (Og bare for å ha nevnt det, brannsjefen var av den fornuftige typen!)

Du må sjøl bestemme hvilken type byråkrat du vil være.

Innenfor visse rammer.

Christina Dahl

Naustbukta

Mer å lese på BAnett:

Mennesker har rettigheter, systemer har det ikke, og har ingen grunn til å ha det

Christina Dahl
Leses nå:
Siste nyheter

Denne familien vender stadig tilbake til Brønnøysund i ferien

Familien Haugen har mange somre på rad lagt deler av sommeren til Brønnøysund. I år var intet unntak.

Spreke sommerdager i Sømna

Friidrett og fotballkamper står på programmet torsdag og fredag.

18 grader i lufta, 18 grader i vannet

Da er det vel bare en ting å gjøre?