Vi nærmer oss jul, og den årvisse diskusjonen om skolegudstjenester dukker opp. I år har vi fått en ny variant. Skolene har anledning til å be om påmelding for dem som skal i kirka. Dermed blir ikke kirkegangen en felles opplevelse, men noe den enkelte eventuelt velger. Et slags valgfag.

Som prest må jeg hvert år forholde meg til dette, og i år har jeg fått minst to tanker i hodet. Den første: Jeg liker skolegudstjenester. Det er utfordrende og spennende å formidle et viktig budskap til en kirke fullsatt av barn og ungdom. Og når skolene gjør sitt til at det skal bli bra, så er det en fornøyelse. Med bakgrunn i slike erfaringer vil jeg beklage om vi sitter igjen med en liten flokk med «gudstjenestevelgere». Men det er selvfølgelig ikke hensynet til prestene som skal veie tyngst. Vi skal nok klare oss.

Den andre tanken i hodet mitt er: Tror noen virkelig at samfunnet vårt blir bedre med å gjøre religionen usynlig? Betyr det å være livssynsnøytrale at vi må være religionsusynlige?  Det blir gjerne argumentert med at vi ikke kan favorisere kristendommen når vi har så mange nye nordmenn med andre religioner. Det argumentet tror jeg blir helt feil. En muslim, for eksempel, er vant med at religionen er synlig i samfunnet. Det han forventer i Norge, er at det er et kristent land, men med toleranse for andre religioner. Det han møter, er et land der religionen blir forsøkt usynliggjort. Signalet som Norge gir, er ikke toleranse, som vi gjerne tror, men motstand mot religion. I stedet for å bidra til inkludering, så tror jeg dette signalet gir en utenforfølelse til mennesker som er vant med at religionen er synlig.

Angela Merkel sa noe klokt tidlig i høst da den store strømmen av syriske flyktninger begynte å gjør europeerne urolige. «Hvis du er bekymret for den kristne kulturarven, så hjelper det ikke å stenge andre religioner ute. Begynn heller å gå i kirka. Bruk den kristne arven som vi snakker så mye om!»

Det samme vil jeg si om skolegudstjenestene. Bruk dem! Det kan hjelpe mot religionsangst. Og det kan kanskje bidra til at jula ikke bare blir en kjøpefest eller et anstrengt forsøk på å skape en unaturlig familiekos.

God jul!

Even Borch