I et leserinnlegg i tidsskriftet Geo legger ingeniørene Arild Palmstrøm og Bjørn Buen ansvaret for de to rasene i Tosbotn 1. og 2. april i fjor på Helgeland Kraft. Palmstrøm er daglig leder i Rockmass AS som driver konsulentvirksomhet innen ingeniørteknologi og bergteknikk. Buen er rådgiver i ingeniørgeologi hos Dr.ing. Bjørn Buen AS. De hevder at Helgeland Kraft ved å unnlate å følge vanlige prosedyrer har fremprovosert de to løsmasseskredene i Tosen med store skader som resultat. For å underbygge sin teori viser de blant annet til Mulitconsults rapport som var ferdig ei uke etter rasene. Her står det at de enorme massene indikerer kvikkleireskred. Bjørnstokk kraftverks oppfylling og testing av tilløpstunnelen ble nevnt som en av flere mulige årsaker. De viser blant annet til en rapport fra sivilingeniør Knut Garshol, som sier at det ikke finnes bevis for at det var trykkvann som var årsaken til rasene.

Var på stedet

— Dere skriver at utgiftene for utbedring av alle skadene rasene medførte kunne vært unngått dersom Helgeland Kraft hadde fulgt vanlig prosedyre med målinger av bergtrykket før plassering av rørkonsus ble bestemt. Hvordan kan dere hevde dette?

— Dersom bergspenningene hadde blitt målt, ville man funnet ut at de var for lave. Rørkonus ville da ha blitt plassert dypere inn, dvs. lenger inn til et sted der spenningen var høye nok til å unngå brudd. Hadde Helgeland Kraft fulgt prosedyrene under oppfyllingen, ville store utlekkasjer raskt ha blitt oppdaget og tunnelsystemet kunne blitt tømt i tide før skredene ble utløst, hevder Palmstrøm og Buen i en e-post til BAnett.

— Har dere tilgang på rapporter utover Knut Garshols og Multiconsult?

— Ja, vi har fått tak i registreringene under oppfyllingen av tunnelsystemet. Der fremgår det at det var store lekkasjer når sjakten var fylt opp uten at det ble tatt hensyn til dette. Slik det var, sto tunnelen med fullt vanntrykk og åpen inntaksluke i over 42 timer, slik vi skriver om i artikkelen. I den tiden må det som nevnt ha lekket ut noe slikt som 50.000 kubikk vann, skriver de to.

Bjørn Buen var dagen etter skredene på stedet og inspiserte tunnelen og forholdene. De er derfor enige med rapporten til Knut Garshol som sier det har vært et hydraulisk brudd i tilløpstunnelen.

Ingen klar årsak

Sivilingeniør Knut Garshol i K. Garshol Rock Engineering Ltd ble engasjert av Helgeland Kraft etter rasene for å lage en rapport. Hans oppgave i første omgang var å påvise eller avvise at det hadde vært et hydraulisk grunnbrudd. Dette kan forstås som en overbelastning av strekkfastheten i berget slik at det skapes nye kunstige sprekker. Bjørnstokk kraftverk ble prøvekjørt da skredene gikk. Inntaket i Bjørnstokkelva er lagt i en uforet tunnel ned til en betongpropp og videre ned i en rørtunnel. Garshol skriver i sin rapport at det var oppstått sprekker som tidligere ikke har vært observert på noe tidspunkt og at man kan se visuell karakter av friskt brudd. Det kan ikke utelukkes at tunnelen har ledet vann ned mot skredområdene. Arild Palmstrøm og Bjørn Buen mener dette er årsaken til leirrasene for ett år siden. Garshol selv mener det blir feil å trekke konklusjoner basert på hans rapport.

— De går for langt i overskriften. Det hele er lite balansert. Det de skriver er også nevnt som mulig i min rapport. Når de skriver at det kan ha kommet 50.000 kubikk vann, kan det ha vært utløsende faktor, men det finnes ikke bevis for dette og det er ikke klare indikasjoner på at dette var utløsende årsak. Det er mange momenter som spiller inn og jeg synes de to har vært for bombastiske. Etter mitt syn har de ikke grunnlag for å trekke en slik konklusjon, sier Garshol til Brønnøysunds Avis.

De to ingeniørene hevder at utgifter til utbedring av skader forårsaket av de to rasene, kunne vært unngått om Helgeland Kraft hadde fulgt vanlige prosedyrer med målinger av bergtrykket før plassering av rørkonus ble bestemt.

— Dette må de gjerne mene, men forskriften sier ikke at man må måle bergtrykket. Dette er ikke et krav i forskriften i øyeblikket, sier Knut Garshol

Problematisk fremstilling

Produksjonssjef Torkil Nersund i Helgeland Kraft mener fremstillingen i tidsskriftet er problematisk. Han er redd ikke alle skjønner at dette er et leserinnlegg og ikke en artikkel.

— Det er gjort en grundig kartlegging for å finne årsak og dette er ikke funnet. Multiconsult var de første som laget en rapport på vegne av Statens vegvesen. De kom med åtte mulige årsaker. Vi var kjent med at noen av de mulige årsakene kunne være oss. Derfor engasjerte vi en av de geologene vi mente var best, for å undersøke om trykkvann kunne være mulig årsak, sier Nersund.

Han mener dette leserinnlegget er et skudd fra hofta.

— Dette er en hypotese, det kommer litt dårlig frem. Alle må få mene hva de vil, men vi er langt fra å kunne konkludere med hva som er årsaken til rasene, presiserer Torkil Nersund.

Milliontap

I en pressemelding fra november 2016 skriver administrerende direktør Ove Brattbakk i Helgeland Kraft at de to leirrasene påførte selskapet store kostnader. Rasene forsinket oppstarten av to av fem anlegg i Tosbotnprosjektet. I tillegg ble det ifølge Brattbakk omfattende skader på nettanlegg i området. Totalt utgjorde dette 30 millioner kroner i kostnad for Helgeland Kraft.