Inntil nå har den lokale stortingsrepresentanten ikke villet gå lenger enn å uttale at det "er trist for dem det gjelder, særlig jentene", om Hashemi-dommen fra Borgarting Lagmannsrett.
"Hører inn under kategori som trenger beskyttelse "
Men nå tar Ebbesen fra regjeringspartiet Høyre bladet fra munnen.
-Først av alt så vil jeg rose den innsatsen som lokalt er tatt for å prøve å nå frem med en omgjøring. En rettsak er ofte befengt med usikkerhet om en vil nå frem. Men vi skal iallfall ha et rettssystem i Norge som vi kan stole på. Konkret så er det jo utlendingsmyndighetene som må vurdere situasjonen rundt hvert enkelt barn før retur til hjemlandet. En del av avtalene regjeringspartiene har fått til i samarbeide med KrF og Venstre er nettopp at hensynet til barn skal vektlegges i større grad. Personlig mener jeg at å sende jentebarn hjem til tvangsekteskap hører inn under en kategori som gjør at de trenger beskyttelse. Men det må utlendingsmyndighetene avgjøre opp mot flere avveininger som de må gjøre, skriver hun i en mail til BA nå.
Forutsetter at Ebbesen nå følger opp
Kommentaren som kom på ettermiddagen i dag, får også stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) til å replisere med ny kommentar.
- Jeg er glad for at hun innser at vi må endre politikk og regler. Det er ingen troverdighet i kampen mot tvangsekteskap hvis vi ikke konsekvent beskytter utsatte jenter mot det, også i asylsaker. Da må det være viktigere enn innvandringsregulerende hensyn og jeg forutsetter at Ebbesen følger dette opp og støtter SVs forslag om dette.
Syn på ekteskap ikke å anse som umenneskelig
Borgarting lagmannsrett skriver i Hashemi-dommen at "afghanernes syn på ekteskapet ikke er å anse som "umenneskelig eller nedverdigende behandling" etter utlendingsloven § 28.
- Den norske stat synes at den praksis med et tvangsekteskap ikke er grunn nok til asyl. Som kvinne blir jeg skremt av det jeg her leser, uttalte leder Kari-Anne Rørmark i Hashemifamiliens støttegruppe til BA torsdag.
Avokat Arild Humlen, som har ført saken for Arezou Hashemi og barna, mener dommen er et alvorlig tilbakeskritt vedrørende barns rettigheter i forhold til barnekonvesjonen.
- Jeg er ganske overrasket når staten hevder at tvangsgifte av barn i Afghanistan i seg selv ikke er nedverdigende eller umenneskelig behandling. Det er skuffende at lagmannsretten konkluderer med at tvangsgifte av mindreårige ikke er et asylgrunnlag, sier Humlen til BA.
"Selvsagt trist for de det gjelder"
Under årets 8.mars-feiring deltok Margunn Ebbesen på et arrangement i Brønnøy, hvor det ble satt søkelys på afghanske kvinners særskilt vanskelige situasjon. FN har tidligere gått ut med oppfordring om beskyttelse av skolejenter mot utsending til Afghanistan, grunnet høy eksponering for menneskehandel, prostitusjon og andre brudd på menneskerettighetene.
Ebbesen ville inntil nå ikke uttale seg om Hashemi-dommen fra lagmannsretten i praksis er en velsignelse av tvangsekteskap, eller om hun støtter en rettspraksis hvor jenter som har oppholdt seg i Norge i flere år ved inngangen til puberteten/ i pubertet kan bli tvangssendt ut til tvangsgifte i Afghanistan.
- Selvsagt er det trist for de det gjelder og spesielt jentene. Men samtidig så har jeg full tillit til norsk rettsvesen. Som lovgiver er det uriktig av meg å kommentere og overprøve domstolens avgjørelse, svarte Ebbesen i mail tidligere til BA.
Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) mener Ebbesen kan reservere seg så lenge dommen ikke er rettskraftig. Men at Ebbesen kan komme på banen senere.
- Har partene akseptert dommen, er det fult mulig å kommentere. Eksempel om det er : Behov for endring i lovverket, enighet med dommen, uenighet i fortolkning av lovgivers intensjon, vurderer Andersen.
Kan bli giftet bort for å slette gjeld
Rørmark i støttegruppa for familien Hashemi, mener Shilas skjebne er beseglet med dommen.
- Hun vil bli tvangsgiftet for å slette gjeld. Hun er del av en fattig familie uten nettverk i Kabul som stadig pådrar seg mer gjeld fordi de ikke klarer å skaffe seg inntekt.
Da Hashemi-saken ble behandlet i Oslo tingrett forklarte landdirektør i Afghanistan-komitéen Terje Magnusønn Watterdal at slik praksis ikke er helt uvanlig.
-Det er sjeldent at andre utenfor familien har innflytelse på hvem en jente eller gutt skal gifte seg med. Men det finnes unntak. Hvis foreldrene sitter i gjeld, så kan det være at man må gjøre opp den gjelden ved å gifte bort en datter- at han får datteren mot å slette gjelden. Det er ikke helt uvanlig, sa Watterdal.
I Oslo Tingrett forklarte Arezou Hashemi at husverten hadde krev Shila (14) som betaling for husleie.
- Ingen reell fare
Ifølge lagmannrettens vurdering er det ingen opplysninger i saken som tilsier at det er en reell fare for at Shila, Payman eller Said vil bli utsatt for overgrep eller umenneskelig eller nedverdigende behandling ved å oppholde seg i Jalrez, deres opprinnelige hjemsted i Afghanistan. Det henvises da til landrådgiver i Landinfo Geir-Aage Neerby som har avgitt forklaring for lagmannsretten. Neerby bekreftet at sikkerhetssituasjonen i Jalrez i det vesentlige er slik som beskrevet i UNEs vedtak. Lagmannsretten hørte også landdirektør i Afghanistan-komitéen Terje Magnussøn Watterdal. I dommen har lagmannsretten sitert følgende:
"Begge forklarte at helsetilbudet på landsbygda generelt sett er dårlig og at muligheten for videre utdannelse for jenter er begrenset og til dels fraværende. Om ekteskap forklarte de at det er et arrangement som forener to grupper, to familier, og at det i mange tilfelle vil være slik at ingen av de to som skal gifte seg har noen innflytelse eller blir spurt."
Ser ikke grunnlag
Etter rettens mening foreligger det åpenbart ikke noe grunnlag for beskyttelse av Arezou Hashemi etter utlendingsloven § 28. Heller ikke at hun må få opphold på bakgrunn av at UNE ikke har vurdert om barna har krav på beskyttelse.
"Utgangspunktet må etter rettens oppfatning være at mor ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd. Det fremgår av vedtaket at UNE har tatt hensyn til at klagerens barn er omfattet av vedtaket, jf. lovens § 28 tredje ledd. Selv om det her ikke fremgår hvilke vurderinger UNE har foretatt i forhold til barna, er det etter lagmannsrettens vurdering ingen opplysninger i saken som tilsier at det er en reell fare for at barna vil bli utsatt for overgrep eller umenneskelig eller nedverdigende behandling ved å oppholde seg i Jalrez, heter det i dommen som viser til forklaringen fra landrådgiver Neerby.
Utlendingsloven beskytter ikke Shila (14) mot tvangsgifte