Carl Norberg i Statens naturoppsyn (SNO) på Trofors ble kontaktet av politiet 19. april i år og ble anmodet om å bistå politiet med dokumentasjon av forholdene rundt ulykka ved Litle Søbergsvatn i Bindal kommune der 135 rein døde etter å ha sklidd utfor et stup. Norberg har i etterkant utarbeidet en rapport som nå er offentliggjort.

Flytting av rein

Ulykken skjedde to dager før Norberg ble kontaktet. Det var under flytting av en reinflokk i Jillen-Njaarke fra vinterbeite. Deler av reinflokken skled på et parti med is utfor et mindre stup med steinur nedenfor på sørsiden av Litle Søbergsvatn. For å dokumentere ulykken var det representanter fra Fylkesmannen i Nordland, Mattilsynet og SNO på stedet i tillegg til fem reineiere fra Jillen-Njaarke.

Norberg beskriver i rapporten at det selv to dager etter ulykken var synlige spor etter snøscootere og rein fra ulykkesdagen. På vei til ulykkesstedet viste reineier Ole Henrik Kappfjell SNO flyttveiene som brukes for å samle og drive reinene i dette området. Området ved Søbergsvatnet brukes som et oppsamlingsområde for to flyttveier sør og vestfra. Når begge flokkene er samles drives de som én flokk nordøstover mot Lande og videre. Det var flokken som fra sørvest som havnet utfor stupet.

"Terrenget på sørsiden av vatnet er bratt, men det er noen slakere partier der reinen kommer seg ned på vatnet. Ifølge Ole Henrik Kappfjell trakk flokken litt for langt øst ved den vanlige nedfarten. I tillegg stakk noen dyr av fra hovedflokken. De tre personene på bakken kjørte rundt for å stanse disse og for å drive flokken tilbake. Ingen av disse så at reinflokken skled utfor stupet. På vei tilbake kjører Ole Henrik Kappfjell scooteren ut på et parti glatt is. Scooteren raser utfor, mens Kappfjell klarer å holde seg fast i en stein på toppen", beskriver Norberg i rapporten.

Umulig å skille hard snø og is

Norberg skriver at han kunne se spor etter reinflokken noen ti-talls meter vest for ispartiet. Området rett ovenfor stupet var bare svakt skrått, med noen synlige barflekker og stein.

"Isen var hvit, og det var umulig å se skillet mellom hard snø og is. Slakt terreng på stedet og ingen synlig indikasjon på is gjør at ulykkesstedet ser nokså uskyldig ut", skriver Norberg.

Han observerte et stort antall dyr i et konsentrert område i steinura nedenfor stupet. Tre kadavre lå på isen like nedenfor ura, mens fire kadaver lå lett synlig litt lenger utpå isen.

"Jeg spurte Per Anders Kappfjell om hvor mange døde dyr som ellers lå i terrenget og hvor. Han fortalte at det lå to kadaver litt lenger øst langs vannkanten og sju-åtte kadaver i området mellom ura og Søbergsvatnet. Han fortalte videre at de først hadde avlivet de dyrene i ura som fortsatt viste livstegn, og deretter kjørt rundt i området videre nordover, og avlivet skadete dyr. Jeg kjørte rundt for å finne disse og for å plotte posisjoner. Seinere ble alle spredte kadaver samlet på en tange nær ura for å lette dokumentasjonsarbeidet som fylkesmannens representant og Mattilsynet foretok. Jeg fant tilsammen 16 kadaver i området. Dette var dyr som var avlivet etter ulykken, og antallet stemte godt med hva Per Anders Kappfjell opplyste", beskriver Norberg.

Det ble funnet 135 døde dyr i området, inkludert de fire som ble skutt 19. april.