Helgeland Kraft med bedre resultat enn ventet i 2017

Torsdag offentliggjorde Helgeland Kraft sitt regnskap for 2. halvår 2017 og foreløpig årsregnskap for 2017. Tallene viser et resultat etter skatt på 119 millioner kroner for 2017, som er 5 millioner kroner svakere enn året før. Ifølge HK skyldes dette høy vannkraftbeskatning.

Resultat før skatt landet på 207 millioner kroner, en økning på 22 millioner fra 2016. HK-direktør Ove A. Brattbakk er tilfreds med resultatet - som var uvventet bra.

- Vi er fornøyd med at vi klarer å levere et resultat som ble langt bedre enn ventet, og spesielt fornøyd med at alle tre virksomhetsområdene (Vannkraft, Nett og Strøm) leverte over forventningen. I en fase der kraftsektoren har hatt noen svake år preget av svake kraftpriser og høye investeringer, er vi tilfreds med et resultat på dette nivået sier adm. dir. Ove A. Brattbakk.

Utbytte antakelig som i fjor

Det er fra årsresultatet på 119 millioner kroner at eierkommunene kan hente sitt utbytte. Fram til og med 2014 hadde Helgeland Kraft vane for å gi 50 prosent av resultatet i utbytte til sine eierkommuner. Fra 2015 har kommunene imidlertid fått cirka 30 prosent av årsresultatet i utbytte - og dette deles mellom kommunene basert på eierandel.

Kommunene på Sør-Helgeland fikk følgende utbetaling i fjor, da selskapet hadde et resultat etter skatt på 124 millioner kroner:

Brønnøy: Cirka 3,5 millioner kroner

Sømna: Cirka 1,2 millioner kroner

Vevelstad: Cirka 460.000 kroner

Vega: Cirka 1,06 millioner kroner

Hvis styret i Helgeland Kraft vedtar å gi samme utbytte som i fjor, 30 prosent, vil kommunene altså få omtrent det samme i utbytte i 2018. For Brønnøy kommune vil dette eksempelvis bety en utbetaling for 2018 på 3,4 millioner kroner. Styret skal ta stilling til dette i sitt møte 23. mars. En stadig økende gjeldsbyrde og en egenkapitalandel som dermed også synker - kombinert med et vedvarende behov for kapital til investeringer - er én faktor som kan få betydning i negativ forstand når administrasjonen og styret skal finne fram til en utbytte-prosent. I 2016 hadde HK 2,9 milliarder i gjeld  og 1,9 milliarder i egenkapital. I 2012 var gjeldsbyrden 1 milliard og egenkapitalen på 1,7 milliarder.

Gode resultater

HK melder ellers at vannkraft fikk et betydelig høyere resultat enn fjoråret på grunn av høy produksjon som følge av mye nedbør og økt kapasitet fra nye anlegg i Tosbotn.

- Dette til tross for fortsatt relativt svake kraftpriser, og en lengre periode med betydelig lavere kraftpris i Nord-Norge enn resten av landet på grunn av midlertidig begrenset nettkapasitet ut av området, står det i torsdagens pressemelding.

Nett-virksomheten fikk et betydelig svakere resultat enn året før på grunn av lavere inntektsramme fra NVE, men leverte bedre enn ventet på grunn av kostnadsforbedringer.

- Strøm fikk også i 2017 et svært godt resultat som følge av godt salgsarbeid og god porteføljestyring, skriver HK.

Selskapet melder også at aktivitetsnivået er høyt og at tre nye kraftverk i Tosbotn ble satt i drift i 2017, mens deto siste settes i drift i 2018.

- Arbeidet med montering av automatiske strømmålere (AMS) etter krav fra NVE er kommet godt i gang, og vil pågå for fullt over hele Helgeland i 2018.

Forventer svakere 2018

Selskapet forventer ikke å få et like godt resultat i 2018.

- For 2018 ventes det et svakere resultat enn i 2017 på grunn av fortsatt lav inntektsramme for nettvirksomheten, normal kraftproduksjon og relativt lave kraftpriser. Pågående effektiviseringsprogram for hele selskapet har som mål å styrke effektivitet og verdiskaping, og ytterligere effekt av dette arbeidet kommer fra 2018 og fremover, sier Brattbakk.

HK-direktøren ville fredag ikke si noe om hva han vil råde styret til å gjøre med utbyttet i mars. Brattbakk viser til at selskapet er børsnotert og at slik informasjon ikke kan offentliggjøres før det skal styrebehandles.

Frykter ikke ras-regning

En gruppe forskere fra NTNU, Sintef og Norges Geologiske Institutt (NGI) er engasjert av fylkesrådet i Nordland for å finne svar på hva som utløste rasene i Tosen i 2016. Fylkesråd for samferdsel Svein Eggesvik sier målet er å finne ut om noen andre enn fylket kan ansvarliggjøres for deler av kostnadene på over 60 millioner kroner som fylkeskommunen har dekket. Forskerne var nylig i Tosen på befaring, og én av teoriene det jobbes med som mulig årsak er lekkasjer fra HKs vannkraft-tunnel ved Bjørnstokk kraftverk like ved rasstedet. Brattbakk er imidlertid ikke bekymret for at resultatet av denne undersøkelsen kan gi utgifter for Helgeland Kraft.

- Vi har sett uttalelsen til fylkesrådet, men vi har også hatt kostnader på raset på opp mot 35 millioner kroner. Vi får ta det som kommer når granskningsrapporten kommer, så får vi se hva fylkesrådet gjør. Dette er ikke en stor bekymring for oss, og 9 av 10 bekymringer blir det ikke noe av uansett, sier Brattbakk til BAnett.

Foreløpig årsregnskap for 2017, Helgeland Kraft