Resultater av undersøkelser foretatt av fiskarlaget ble presentert på møte i sentralstyret i forrige uke.

– Inntil nå har vi fått forklart at det skyldes «naturlige forhold». Sist høst begynte vi i fiskarlaget å se nærmere på sakene. En systematisk gjennomgang viser nå en klar sammenheng mellom de fleste av disse dødelighetsepisodene og kjemisk avlusning. Jeg er både forundret og rystet over de opplysningene som nå har kommet på bordet, sier lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, i en pressemelding.

Leder i Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen hadde møter på Stortinget i forrige uke. Foto: Jan-Erik Indrestrand, Norges Fiskarlag

Har gjort undersøkelser

Ett av massedødtilfellene fiskarlaget har sett nærmere på skjedde i Nordland.

«Høsten 2017 ble Nordland fylkes fiskarlag gjort kjent med at det i 2015 fløt i land store mengder død krill på ei strand i Narvik kommune. Akvakulturlokaliteten «Gammelveggen» ligger i dette området. Gjennom innsyn i tilsynsrapport fra Mattilsynet ble vi oppmerksom på at legemidlene deltametrin/alpha max og azametifos hadde vært brukt i kombinasjon på lokaliteten like før den døde krillen strandet.», framgår det av pressemeldingen.

Fiskarlaget viser til undersøkelser der de samme legemidlene er påvist brukt ved avlusing i forkant av andre innmeldte observasjoner av døde krepsdyr i nærområdene av oppdrettsanlegg.

«Ved i alt seks hendelser med død krill er det inntil nå sikkert at legemidlene deltametrin/alpha max og azametifos er brukt i nærområdet dagene før hendelsen inntraff. I tillegg knyttes en hendelse med død hummer til bruk av de nevnte legemidlene i kombinasjon. Rekefiskere har ved flere anledninger fått døde reker i trålen like etter kjemisk avlusning på lokalitet i nærheten», skriver fiskarlaget.

Vidtrekkende konsekvenser

«Ny kunnskap viser at flere av kjemikaliene som brukes i behandling mot lakselus er langt mer problematiske enn fryktet. Ikke minst gjelder det enkelte legemiddelkombinasjoner. Forsøk i laboratoriet tyder på at slik bruk kan ta livet av rekebestander flere kilometer unna. Det skal faktisk så lite til før krepsdyr tar skade at det ikke engang er mulig å detektere dødelig dose i laboratoriet.», heter det i pressemeldingen.

Lite reker i Nordland og Troms

De fleste episodene gjelder krill, som flyter opp til overflaten og føres inn til fjæra med vind og havstrømmer. Andre krepsdyrarter, som reke og hummer, flyter ikke opp til overflaten når de dør. Det kan derfor være store mørketall, mener fiskarlaget.

– Vi konstaterer nå at verken lusemiddelregelverket eller Mattilsynets tilsynsprogram reelt sett håndterer miljøproblematikken knyttet til lusemidler. I tillegg har miljøforvaltningen besluttet at utslipp av legemidler skal unntas behandling etter forurensningsregelverket. Hensynet til fiskerne og det marine miljøet faller derfor mellom alle stoler i forvaltningen. Det er helt uholdbart, mener Ingebrigtsen.

– Mangelfull rapportering

Oppdrettsselskapene plikter å rapportere legemiddelbruken. Fiskarlaget hevder det ikke alltid gjøres, og at det har påvirket forskernes konklusjoner.

«Slik mangelfull rapportering har i flere tilfeller ført til at forskerne har uttalt seg på et ufullstendig grunnlag, når de har omtalt årsakene til massedød av krepsdyr. Forskernes konklusjoner har tidligere også basert seg på at de ikke har klart å finne spor av legemidler i død krill, reke og hummer. Først i den senere tid har forskerne blitt klar over at det uansett ikke hadde vært mulig å detektere dødelig dose, med de analysemetodene som har vært brukt. Etter fiskarlagets oppfatning har summen av dette ført til at forskerne kan ha konkludert feil, i forhold til hva som er sannsynlige årsaker til massedød av krepsdyr».

Krever strengere regelverk

Fiskarlagets sentralstyre behandlet saken onsdag 17. januar, og omtaler den nye kunnskapen fra undersøkelsene om utslipp av legemidler som urovekkende og uholdbar.

– Denne saken få konsekvenser, og dette har vårt landsstyre vært klar på, sier Kjell Ingebrigtsen.

Det ble innført et nytt regelverk for lusemiddel i fjor vår. Fiskarlaget mener det ikke er strengt nok.

"Fiskeridirektoratets forslag for regulering av legemidler i kombinasjon var ikke tatt med i departementets høringsforslag. Det ble heller ikke lagt opp til at «ikke godkjent bruk» skulle rapporteres, det ble ikke stilt konkrete krav til ansvarliggjøring av fiskehelsepersonell og det ble ikke stilt konkrete krav til hva som skulle regnes som uakseptable effekter på det marine miljøet.", skriver fiskarlaget i pressemeldingen.

Sentralstyret er spesielt kritisk til det det anser å være manglende tilsyn.

"I forbindelse med implementeringen bestemte departementet at problemstillinger som følge av bruk av legemidler i kombinasjon i stedet skulle håndteres gjennom Mattilsynets tilsynskampanje. Rett etter at regelverket trådte i kraft våren 2017 kom det imidlertid sterk og koordinert kritikk mot tilsynskampanjen fra fiskehelseveterinærer, oppdrettsnæring og advokatfirmaet Arntzen de Beshe AS. Resultatet ble at heller ikke Mattilsynets tilsynskampanje reelt sett regulerer bruken av legemidler i kombinasjon. Mattilsynet meldte høsten 2017 at «så godt som all bruk av legemidler er off-label», dvs. kombinasjoner/konsentrasjoner som ikke er prøvd ut og godkjent på forhånd." , framgår det av protokollen fra møtet.

Brønnøy fiskarlag: - En gledens dag

Leder i Brønnøy fiskarlag, som også omfatter fiskarlagene i Vevelstad, Sømma og Bindal, Ken-Richard Hansen, stiller seg hundre prosent bak kravet om et strengere regelverk for lusemidler.

– Det er en gledens dag at vi har kommet så langt at vi kan dokumentere dette. Grasrota har sagt i fra i årevis uten å bli trodd av forskere og politikere. I stedet har man nærmest blitt hånet. Men vi har ikke gitt opp. Fiskarlaget sentralt fortjener ros. Nå må vi ikke gi oss for storkapitalen, sier Hansen til BAnett.

Leder i Brønnøy fiskarlag Ken-Richard Hansen. Foto: Jøran Horn

Han mener myndighetene har gitt oppdrettsnæringen for frie tøyler.

– Jeg kan ikke forstå at myndighetene kan tillate oppdrettsnæringen å gjøre slike utslipp i havet, når vi ser hvor strengt landbruket er regulert med utslipp fra for eksempel sprøyting, sier Hansen.

Fiskarlaget er i gang med å diskutere problemstillingen med Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet.

"Målsettingen må være å innføre en regulering av kjemikalier mot lakselus som sikrer at miljøet og krepsdyrbestandene langs kysten ikke blir ødelagt", heter det i pressemeldingen.

Ebbesen (H): - Ny kunnskap er viktig

Margunn Ebbesen sitter som kjent på Stortinget for regjeringspartiet Høyre, nå i næringskomiteen, og er dermed blant politikerne fiskarlaget spesielt utfordrer.

Margunn Ebbesen (H). Foto: Simon Aldra

- Det er jo ei kjent problemstilling at det er uenighet mellom fiskarlaget og havbruksnæringen om hva som er skyld i både lite reker og nå død krill. Sjømat, uansett hvor den kommer fra er viktige næringer, og vi må klare å innrette oss slik at de blir både forstått og behandlet på en måte som gjør at de får gode forhold for sitt ressursgrunnlag, sier hun til BAnett.

Ebbesen viser til at nedgangen i lusemiddelbruk de siste årene kommer av innstramminger i regelverket.

- Politisk er det over lang tid satt krav til havbruksnæringen om at kjemikaliebruken skal reduseres til et minimum, dette har også havbruksnæringen jobbet for å klare. Derfor er det et godt samarbeid mellom havbruksbedriftene, kunnskapsmiljøer, leverandører, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Forskningsrådet og myndighetene for å utvikle alternative metoder for å fjerne lus. Dette er i hovedsak biologiske og mekaniske metoder og det har resultert i en halvering av kjemikaliebruken fra 2015 til 2016. Dette arbeidet fortsetter, sier hun.

Ebbesen mener regelverket i Norge er strengt og viser til den nye "trafikklys"-ordningen, og at det utvikles ny teknologi i kampen mot lusa.

- Regelverket i Norge er strengt og den siste ordningen hvor regjeringen innførte «trafikklys» i næringen setter ytterligere krav om lavt lusenivå i anleggene. Nå ser vi også flere lukkede anlegg, som vi nå har fått i Brønnøy og Vevelstad, hvor luseproblematikken ikke er eksisterende, sier hun.

Ebbesen er positiv til fiskarlagets undersøkelser.

- Kunnskap om hva som skjer i havet og hva som er årsakssammenhenger er det viktig å løfte frem. Havforskningsinstituttet har tidligere uttalt at det ikke er noen sammenheng mellom reduserte rekeforekomster langs kysten og bruk av lusemidler i havbruksnæringen. Men jeg vil ikke utelukke at det ikke kan være en sammenheng. Derfor er det viktig å sørge for kunnskapsinnhenting slik at de mest mulig riktige svarene kan dokumenteres, sier Margunn Ebbesen til BAnett.