«Vurderer du å starte opp med algeproduksjon, eller er nysgjerrig på hvilke muligheter algeproduksjon kan gi deg?". Det var utgangspunktet for et seminar i Vevelstad i regi av Sør-Helgeland regionråd i forrige uke.
Over 40 personer tok turen til rådhuset for å lære mer og dele erfaringer. Mange spørsmål både under og etter foredraget styrker troen på at en algefremtid også er aktuelt på Sør-Helgeland, heter det i en pressemelding.
Foredragsholdere var Gunnar Skjellvik som er styreleder i Algenettverk nord AS og daglig leder i Polaralge AS. Christian Bruckner fra Polaralge AS og Salten havbrukspark og Heidi Meland koordinator for Algenettverk nord og prosjektleder Kunnskapssenteret i Gildeskål (Kigok).
Skjellvik fortalte om nettverk for kompetansebygging, kompetansedeling og muligheter for vekst. Han påpekte at samarbeid er veien å gå om landsdelen skal lykkes med algesatsningen.
Mange spørsmål fra salen
Bruckner fra Salten Havbrukspark og Polaralge AS som fortalte om forskning og arbeid både nasjonalt og internasjonalt. En lydhør forsamling fikk et innblikk i hvordan algeproduksjon drives i Japan.
Heidi Meland som er koordinator for Algenettverk Nord AS og prosjektleder i Kunnskapssenteret i Gildeskål (Kigok) redegjorde om en mulig strategi for utvikling av algenæringa i Nordland. For lettere å kunne dele erfaringer og kompetanse er det utviklet en hjemmeside.
Engasjert bindalsbonde
Blant deltakerne var Bernt Skarstad fra Terråk. BAnett har intervjuet den tidligere lederen i Nordland bondelag som er veldig engasjert i den nye kystnæringen.
- Makroalgeproduksjon er kjempespennende og et skoleeksempel på grønn omstilling. Slik det er i dag importerer Norge enorme mengder soya og vegetabilsk protein fra Argentina, Brasil, Ukraina og flere land i Øst-Europa.
- Landbruket og oppdrettsnæringen nærmest støvsuger verdensmarkedet for soya som brukes til fôr for husdyr og fisk. Alt ligger til rette for at vi kan produsere marint protein selv. Ikke minst gjelder det i Ytre Namdal og på Helgelandskysten. På våre breddegrader har vi ideelle vanntemperaturer som gir mindre tilgroing av snyltere, og lyset i sommerhalvåret gjør at fotosyntesen kan gå hele døgnet, sier Skarstad.
Skarstad mener Norge kan bli selvforsynt på en bærekraftig måte.
- Fotosynteseproduksjonen er naturens eget kraftverk. Innsatsfaktorene er sollys, vann, litt næringsstoffer og CO2. Det gir marimt protein som er sunnere og mer anvendelig enn vegetabilsk og animalsk protein. Prosessen fanger også store mengder CO2. Havet har blitt mer og mer næringsrikt på grunn av utslipp, blant annet fra oppdrettsnæringen. Disse næringsstoffene gjenbrukes i en slik produksjon, så en satsing på algeoppdrett er så miljøriktig som det kan bli. Det vil i første omgang være med å komplettere proteintilgangen, og på sikt kanskje vi kan bli selvberget. Makroalgeanlegg vil også være gode oppvekstområder for fisk, sier Skarstad.
Han har et forsøksprosjekt hjemme på gården.
- I samarbeid med Eukaryo i Bodø ser jeg på lagring av alger i rundballer, der vi skal måle næringsinnhold når lagringsperioden er over. Jeg har holdt på med denne interessen i fem år, helt på privat basis, forteller han.
Valgfag på Val
Bindalingen har vært en av pådriverne for at algeoppdrett er kommet på timeplanen ved Val videregående skole i Kolvereid.
- Der har de prøveproduksjon som valgfag på vg 2. Val kan være et nav i utviklingen videre. Jeg var også involvert i et initiativ knyttet opp mot dyrking av matlager på Vestlandet gjennom Norges vel, forteller Skarstad.
Regjeringen har satt seg som mål at oppdrettsnæringen skal femdobles innen 2050. For å få til det må også mengden proteinfôr femdobles.
- Jeg utfordrer oppdrettsnæringen til å være med og bidra til utviklingen, sier Skarstad.
Gjenbruk av spillvarme til tørking
Skarstad ser muligheter for gjenbruk av biprodukter fra industrien på Helgeland.
- Elkem og Alcoa har overskuddsvarme fra sin produksjon som kan brukes til tørking og prosessering, sier Skarstad.
Forholdene ligger til rette langs norskekysten. Men dette er en ung næring, så det trengs mer forskning og ikke minst kapital før den kommer skikkelig i gang.
- Det er en vei å gå ennå før man får til industriell masseproduksjon. Algeoppdrett skjer ved at man setter sporer i tauverk. En utfordring at alger inneholder mye jod. Det må kobles på forskningsmiljøer som kan tilpasse plantene og avle dem fram på samme måte som gras i landbruket. Kommunene må legge til rette for areal, og det er en kapitalintensiv næring, så vi trenger en større satsing. For å få investorer med risikovillig kapital må myndighetene gi insentiver i form av enda større skattefordeler. Jeg ser for meg en samhandling mellom olje, energi, fiskere og landbruk for å få til en så grønn omstilling som det er mulig å tenke seg, sier Skarstad.
Stortare og grisetang
I Norge har vi 175 brune, 200 røde og 100 grønne arter av marine makroalger. Det finns dyrkingsmetoder for flere av disse. Algearter brukes også til mat. Et eksempel er sukkertare som eksporteres i pulverform til Sør-Korea og flere andre asiatiske land. Men de eneste artene som utnyttes i industriell skala er stortare og grisetang.
Ifølge Fiskeridirektoratet høstes det opp imot 180.000 tonn stortare, og 18.000 tonn grisetang ved såkalt «grabbing». Dette leveres til fabrikker som Algea i Brønnøysund. Der inngår det som råstoff til henholdsvis alginat og tangmel. Det brukes til tilsetningsstoffer i blant annet kosmetikk.
Vevelstad kommune har gjennomført et forprosjekt om algeoppdrett med 100.000 i støtte fra regionrådet.
- Det sies at om 30–40 år skal det kunne høstes 20 millioner tonn og omsettes for 40 milliarder. Vi har veldig lyst til å få til noe på Sør-Helgeland, sier Vevelstad-ordfører Kari Anne Bøkestad Andreassen.