221 kommuner hadde folkeavstemning om kommunesammenslåing i fjor.

Institutt for samfunnsforskning har gjennomgått alle og laget en rapport om hvordan de ble gjennomført.

63 kommuner, altså nesten en tredjedel, får kritikk for å ha holdt det forskerne anser å være udemokratiske avstemninger.

– En del av folkeavstemningene har fungert godt, men et betydelig antall har ikke vært i tråd med demokratiske standarder, sier Jan Erling Klausen, forsker og førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo til NRK.

Rapporten ble også omtalt på NRK Dagsrevyen torsdag.

Uklart alternativ og ledende spørsmål

For Sømnas del går kritikken hovedsakelig på mangelfull konkretisering av alternativet på stemmeseddelen. Spørsmålet som stilles oppleves dermed ledende mener forskerne.

"I nesten en tredel av kommunene har det ikke framgått hvilke kommuner man eventuelt skulle slå seg sammen med, ettersom det ikke var spesifisert.", heter det i rapporten.

– Det er udemokratisk. I disse kommunene kan ikke innbyggerne ha forstått konsekvensen av egen stemmegivning. Da gir du politikerne en blankofullmakt til å ta ditt syn til inntekt for nesten hva som helst, mener forskeren.

Folkeavstemning etter kommunestyrets vedtak

Kommunaldepartementet påla alle kommunene å utrede og vurdere sammenslåinger. Innbyggernes synspunkter skulle innhentes. Det ble gjort gjennom rådgivende folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser.

87,7 prosent svarte ja på spørsmålet "Vil du at Sømna skal bestå som egen kommune?". Det var fem blanke stemmer og deltakelsen var 52 prosent.

– Slike stemmesedler vitner om at det egentlig ikke er noen reell politisk vilje til å vurdere sammenslåing, og at man bare ønsker at velgerne skal gi kommunestyret mandat til å si nei, mener Klausen.

Det spesielle med Sømnas folkeavstemning er at den ble holdt etter at kommunestyret hadde behandlet saken. Ordfører Andrine Solli Oppegaard (Ap) imøtegår kritikken i rapporten med å påpeke at det dermed ikke var en rådgivende folkeavstemning. Og at det ikke forelå noen alternativer ettersom forhandlingene om en blokk-kommune på Sør-Helgeland strandet.

– Spørsmålet Kommunaldepartementet ba oss utrede og svare på var ja eller nei til sammenslåing. Forhandlingene om en samarbeidsavtale mellom kommunene på Sør-Helgeland førte ikke fram. Så vi hadde ikke noe konkret framforhandlet intensjonsavtale å forelegge innbyggerne. Folkeavstemningen ble holdt for å vise at kommunestyret hadde støtte for vedtaket om å stå alene, slik at det ble gitt et tydelig signal til Fylkesmannen. De som var for sammenslåing kunne krysse av for nei på stemmeseddelen, sier hun.

Andre funn i rapporten:

  • Valgdeltakelsen har variert fra 10 % i Båtsfjord til 77,7 % i Åseral.

  • I hovedsak er det høyere deltakelse der det er folkelig motstand mot kommunesammenslåing, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner – sannsynligvis blant annet fordi disse ofte vil bli en liten, avsidesliggende del av en sammenslått kommune.

  • I fem kommuner hadde ikke innbyggerne mulighet til å si nei til sammenslåing – å bestå som egen kommune var ikke blant svaralternativene. Det var i Ørskog, i Skodje og i Midsund i Møre og Romsdal, samt i Granvin i Hordaland og Lindesnes i Vest-Agder.

  • I et par kommuner var det såkalt betinget stemmegivning, det vil si at man var villig til å si ja til sammenslåing under forutsetning av at visse kriterier, som ligger utenfor selve spørsmålet om sammenslåing, ble innfridd.

Rapporten tar til orde for å utarbeide en nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger.

"Det ser ut til å være et behov for veiledning i flere kommuner, både for å lette den praktisk-administrative delen av arbeidet og ikke minst for å unngå de kritikkverdige forhold rapporten påpeker; blant annet når det gjelder utformingen av stemmesedlene og bruk av ulike valgordninger."

Les hele rapporten "Lokale folkavstemninger om kommunesammenslåing. Praksis og prinsipper." her.