Først gikk økonomiråd Knut Petter Torgersen (Ap) i Nordland til frontalangrep mot regjeringens forslag til statsbudsjett.

Torgersen vs. Ebbesen

Fylkesråd for økonomi i Nordland, Knut Petter Torgersen (Ap), reagerer på statsbudsjettets effekt på fylkeskommunen. Foto: Simon Aldra

Ifølge ham gir det fylkeskommunen 300 millioner kroner mindre til videregående skoler, tannhelse, ferjer, hurtigbåter, busser og vegvedlikehold i 2020.

Dette reagerte stortingsrepresentant Margunn Ebbesen (H) på.

– At fylkesrådet i Nordland velger å kutte i kanskje noe av det viktigste for Nordlands innbyggere og næringsliv, nemlig gode samferdselsløsninger det være seg, vei, ferge eller hurtigbåt synes jeg er beklagelig,

sa hun blant annet

.

Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen (H) mener at fylkesrådet selv velger å kutte i samferdsel. Foto: Simon Aldra

– Negativ vekst

Nå svarer fylkestingsgruppa til Arbeiderpartiet i Nordland på Ebbesens svar.

–  I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,8 milliarder i 2018. I rene tall er dette riktig, men realiteten er en annen. Av disse 3,8 milliardene er 200 millioner foreslått til fylkeskommunene. Regjeringen prioriterer vekst til kommunene foran vekst til fylkeskommunene. Ser man på forholdet mellom oppgavekorrigert vekst i de frie inntektene for fylkeskommunene så er den på 1,9 prosent fra 2017 til 2018. Lønns og prisveksten er på 2,6 prosent. Dette betyr i realiteten at fylkeskommunene får en negativ realvekst på 0,7 prosent, hevder fylkestingsrepresentantene Grete Bang og Martin Skjefstad.

De mener dette betyr lavere frie inntekter for Nordland fylkeskommune i 2018 enn 2017, og at dette innebærer mindre penger for å betale fylkeskommunens utgifter med.

– Fylkeskommunen er lovpålagt å utarbeide et budsjett i balanse. Lavere inntekter betyr at også utgiftene må ned. Det vil gå utover noe, mener de.

– Feil kritikk

De mener Ebbesens kritikk er feil.

– Margunn Ebbessen kritiserer også fylkesrådet for dårlig prioritering og at det kuttes i noe av det viktigste for innbyggere og næringsliv blant annet samferdsel. Samferdsel er en svært stor og viktig sektor i Nordland. Samferdsel inkludert kollektivtrafikk, vei og ferjer utgjør omtrent 40 prosent av budsjettet til Nordland fylkeskommune. Det samme gjør videregående opplæring. De to store sektorene til sammen er altså om lag 80 prosent av budsjettet. Når man skal foreta nedtrekk på 284 millioner kroner er det ikke mulig å gjøre dette uten å berøre de to største sektorene. Man kan selvfølgelig ta alt på videregående opplæring, men det vurderer fylkesrådet som uaktuelt. Vi kommer ikke utenom at noe må tas også på samferdselssektoren, skriver de.

De peker også på at regjeringen foreslår reduksjon i regionale utviklingsmidler.

– I tillegg har regjeringen foreslått reduksjon i regionale utviklingsmidler med 21,4 prosent på landsbasis. Dette vil ikke minst gå utover næringslivet i Nordland. Vi ønsker gjerne å få kommentarer fra stortingsrepresentanten på dette.

– Gir og tar

De omtaler regjeringens politikk som å «gi med én hånd og ta med en annen», og mener at dette ikke gir Nordland mer penger, snarere tvert i mot.

– Vi får mindre. Tallenes tale er klar. Omfordelingen mellom fylkeskommunene i nytt inntektssystem gir mindre penger til Nordland. Regjeringen har hentet «øremerkede» midler til vei fra de regionale utviklingsmidlene. Og noen av midlene er blitt borte på veien. Nordland har tapt mer i regionale utviklingsmidler enn vi har fått tilbake i økte veimidler de siste årene.

De mener derfor at realiteten er at de har fått langt mindre til veiformål enn det utfordringene i Nordland krever.

– Vi har altfor lite penger både til drift og vedlikehold av veiene, til arbeid med oppgradering av tuneller og rassikring og til investeringer i fylkesvegnettet. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene øker i stedet for å minke. Dette ønsker fylkesrådet å gjøre noe med, men da må staten følge opp med høyere frie inntekter. Bare til arbeidet med å følge opp forskriften om tunnelsikkerhet trengs 1,6 milliarder kroner. Da er en årlig bevilgning på 56 millioner kroner (55 millioner 2017-kroner) altfor lite, avslutter de.