78-åringen kommer til Oktoberfestivalen med over 60 års rockeerfaring. Som medlem av en trio var han med på å vinne en lokal talentkonkurranse allerede midt på 50-tallet. Han var allerede tobarnsfar da han ble med i Mott The Hoople på tampen av 60-tallet.
Hjalp ung nordmann
Musikkjournalist Leif Gjerstad har møtt Hunter flere ganger. Første gang det skjedde var da en ung Gjerstad var stivfrossen på festival i England i 1974 og Ian Hunter viste omsorg for en blåfrossen, ung nordmann. Les den underholdende historien på Gjerstads blogg Leffes Lab.
Gjerstad var allerede da fan av Mott The Hoople, men sier bandet på den tiden var «bra, men med elendig kommersiell suksess».
- De var glamrock, men ikke helt på samme måte som Sweet og Slade. Mott The Hoople var mer avansert, hadde mer avanserte tekster. Med sin rocka attityde var de mer i slekt med T. Rex og David Bowie.
Fikk sang av Bowie
Responsen var så laber at bandet etter hvert mistet piffen og vurderte å gi seg. Men det ville ikke David Bowie ha noe av. Så han ga sin sang «Suffragette city» til dem. Mott The Hoople slo ikke til på den, så den havnet isteden på Bowies legendariske Ziggy Stardust-plate.
Det var kanskje like greit, for da fant Bowie fram en komposisjon som het «All The Young Dudes», som ble en stort hit i Mott The Hooples innspilling.
- Bandet sprakk til slutt likevel. Men selv om kanskje få av dagens ungdommer kjenner dem, så har The Clash og John Lydon i Sex Pistols nevnt dem som tidlige inspirasjonskilder og Bowie var som nevnt fan, så de har hatt betydning.
I 1975 ble Hunter soloartist og begynte å lage musikk med David Bowies gitarist Mick Ronson, som han jobbet jevnlig med helt til Ronson gikk bort i 1993. Siden debuten «Ian Hunter» i 1975 har det blitt drøyt 20 albumutgivelser helt opp til «Fingers crossed» i fjor.
- Alt han har gjort er ikke like bra, men det er mye som er det, mener Gjerstad.
- Ikke minst er han god på ballader, monumentale, men ikke klisne. Han skriver gode tekster, er en god låtskriver og komponist. «Fingers Crossed» er verdt å høre på. Jeg så ham også live for to-tre år siden og det var ingen avdanket artist som reiser rundt for å heve pensjonen. Han virket yngre enn han er og hadde stemmen og melodiene intakt, var fortsatt veldig vital.
Løy på alderen
Hunter har vært en musikernes musiker og listen over kjente samarbeidspartnere er lang. Her hjemme er Åge Aleksandersen en stor fan.
- Han har alltid hatt gode venner som vil jobbe med ham, fra John Cale og David Bowie til E-Street Band og Trondheimsolistene, nevner Gjerstad.
Som musikkfan gjennom et langt liv synes han også det er artig å tenke på at Hunter plutselig «ble eldre».
- Da jeg vokste opp skulle man ikke stole på noen over 30. Men Hunter var født i 1939 og med andre ord eldre enn alle i Beatles, for eksempel. Så han løy på alderen i starten av karrieren, men da han var soloartist var han plutselig født i 1939, ikke i 1944, som var det offisielle først.
I form
Brønnøymusikeren Sverre Rande opplevde Ian Hunter live for første gang under Sweden Rock-festivalen i sommer, og Rande likte det han så og hørte.
- Har aldri sett han før og har bare en plate med han. Imidlertid har jeg jo hørt om og hørt låter med han opp igjennom årene. Det var en veldig flott konsert og han hadde med seg et meget bra band. Imponerende av 78-åring å reise rundt og spille på festivaler og være på turne. Han spilte både piano og kassegitar og sang. Høy allsangfaktor på låter som «All The Young Dudes», «All The Way From Memphis», «All of The Good Ones Are Taken» og «Dandy» fra den nyeste plata hans som kom ut i 2016. Den låten er en hyllest til David Bowie. Jeg gleder meg veldig til konserten i hangaren.
Åge-favoritt
Åge Aleksandersen er Ian Hunter-fan, og i 2015 fikk han briten med seg som gjesteartist under sin årlige Sverresborg-konsert. Adresseavisens anmelder mente de to burde ha gjort mer enn de seks låtene de spilte sammen, men: «vi rakk å oppleve glimt av magi i et møte mellom to av blåsnippsrockens arrete, gamle krigshester».
«Hunter (76) synger fortsatt uforskammet godt og med en nerve som fanger store deler av publikum, selv om skravlinga tar seg merkbart opp når materialet blir ukjent. Og låter som "Irene Wilde" er det umulig å argumentere mot.», mente avisens Vegard Enlid.
Åge fortalte i et intervju året etter at de to fant tonen også utenfor scenen.
- Ian Hunter i fjor var et høydepunkt. I tillegg til et fantastisk musikalsk møte, ble det personlig nært. Vi ble sittende utover natta, og oppdaget at vi hadde gått på de samme smellene, gang på gang, opp igjennom årene, fortalte han.
PS: San Franscisco-avisen Martinez Tribune melder om en Hunter i god form på det legendariske spillestedet The Fillmore i september. "Den ikoniske musikeren og tidligere vokalisten for Mott The Hoople, backet av The Rant Band, var i fin form som alltid idet hans spilte en totimers konsert som kombinerte klassikere som "Swet Jane", All The Young Dudes" og "Just Another Night" med nytt materiale fra utmerkede "Fingers Crossed" fra 2016. Den 78 år gamle briten, som ikke viste noen energimangel, hoppet på et flu etter konserten for sin neste konsertserie. I Tokyo, fra tirsdag...", skriver avisen.
