Barentssekretariatet ble etablert i etterkant av signeringen av Kirkeneserklæringen av 11. januar 1993, hvor Norge, Sverige, Finland og Russland ga en erklæring om samarbeid i den euro-arktiske Barentsregion. Det ble også dannelse av Barentsrådet og Barents Regionråd. Denne uka var det "kick-off" for Barentssekretariatets ferske infostab, skriver barents.no. Det kommende året blir flere videoreportasjer en helt sentral del av sekretariatets informasjonsarbeid. Denne satsingen skjer med brønnøyværingen Amanda Åsberg som er en del av et team på tre personer. Hun skal inn i en ettårig prosjektstilling som Barentspilot.

- Vi vil gjøre det norsk-russiske samarbeidet synlig for så mange som mulig. Vi skal løfte fram de gode prosjektene og ildsjelene som har og gjør folk til folk-samarbeidet mulig i Barentsregionen, sier kommunikasjonssjef Martin Lerberg Fossum i Barentssekretariatet til BAnett.no.

Nyutdannet som journalist

Amanda Åsberg fra Brønnøysund avsluttet i vår journalistutdanningen i Bodø. Under utdannelsen har hun gjennom flere perioder jobbet hos NRK Nordland. - Bacheloroppgaven min er noe av det mest spennende jeg har skrevet. Jeg valgte å dykke dypere inn i en asylbarn-sak jeg arbeidet med for NRK, som ikke ble publisert på grunn av korrespondent, Kristin Solbergs enestående kildekritikk. Solberg arbeidet fra Afghanistan, mens jeg arbeidet fra Bodø med samme sak. Saken ble aldri publisert av NRK, fordi Solberg fant store mangler i dokumentasjonen vi hadde mottatt. Men den ble publisert av andre mediehus. Erfaringen gjorde at jeg ønsket å lære mer om kildekritikk i vanskelige saker, og jeg valgte derfor å skrive om denne asylbarn-saken og arbeidet som ble gjort. Jeg intervjuet et av mediehusene som valgte å publisere saken, i tillegg så reiste jeg til Libanon for å møte Solberg. Jeg er veldig fornøyd med bacheloroppgaven, og er glad for all lærdom den ga meg for ettertiden, sier Åsberg til BAnett.

Fattet interesse for Russland

I april 2016 reiste Åsberg sammen med ni andre journalister til Russland. Dette var hennes første tur og var en del av et kurs gjennom Barentssekretariatet. Reisen gjorde at hun fattet interesse for russisk kultur, historie og språk.

- Høsten 2016 arbeidet jeg i tillegg med et prosjekt om ”russiaphobia” i Danmark sammen med tre journalister fra Finland, Danmark og Russland. Sluttresultatet viste jeg frem da jeg representerte Norsk Journalistlag i St. Petersburg i november samme år. Her oppfordret jeg de andre konferansedeltagerne om å lage samarbeid på tvers av landegrensene, da jeg mener dette er et skritt nærmere mindre fremmedfrykt. Responsen etter presentasjonen var overveldende, og jeg fikk kontaktinfo til flere unge journalister i Russland, men også fra andre europeiske land, gjenforteller hun.

Som en kombinasjon av disse to turene til Russland og Danmark, ble det vekket en interesse for å lære mer om Russland. Da det ble en mulighet for å jobbe i Barentssekretariatet sendte hun inn en søknad. Rett og slett fordi hun ikke kunne la være.

- Jeg ønsker å bruke dette året på å lære om norsk-russiske samarbeid. Om alt går etter planen starter jeg også på russisk-kurs i september, forteller Åsberg.

Vil nå de unge

Åsberg skal i sin nye jobb lage videoer fra noen av de ulike samarbeidsprosjektene som foregår på tvers av grensene.

- Det blir mye reising i Russland, og andre steder i Barentsregionen. En sentral del av arbeidet mitt er å nå ut til unge mennesker, for å engasjere dem til å søke om å få lage egne samarbeidsprosjekter med unge russere. Jeg håper det kommer inn flere søknader fra flere som har fått smaken på norsk-russisk samarbeid. Folk i Brønnøysund kan ta kontakt med meg dersom de ønsker å få i gang et slikt samarbeid, oppfordrer hun.

- Hvilke forventninger har du til denne prosjektstillingen?

- Nå har jeg vært i arbeid i en uke allerede, og Kirkenes er over all forventning så langt. Jeg håper dette året gir meg mye god kunnskap om Russland, både politisk og kulturelt. Disse erfaringene ønsker jeg å ta med meg videre når jeg skal arbeide som journalist igjen senere. I tillegg ønsker jeg at flere unge fatter interesse, og kontakter Barentssekretariatet med sine ideer til samarbeidsprosjekter med russere. Jeg håper jeg kan bidra til at flere vil lære om Russland, og ikke minst møte russere og lage nye spennende prosjekter med dem, avslutter Amanda Åsberg og nevner at eksempler på prosjekter kan være blant annet sportsarrangementer, treningssamlinger og korsamarbeid.

Omfattende satsing

Åsberg skal sammen med Martin Lerberg Fossum og Jonas Karlsbakk gjennomføre det som omtales som en av de mest omfattende informasjonssatsingene i Barentssekretariatet noensinne.

- Hvert år finansierer vi over 200 Barentsprosjekter, men alt for mange av disse er det kun deltakerne selv som kjenner til. Det synes vi er synd, så hovedmålet vårt nå er å gi flere innblikk i alt det spennende som skjer her i nord, sier Fossum til barents.no.

I 2018 er det også 25-årsjubileum for Barentsamarbeidet og det blir et viktig element for informasjonsarbeidet  til Barentssekretariatet.

- Vi skal bruke jubileet til å fortelle hvordan Barentssamarbeidet har vært en døråpner for økt kontakt mellom nordmenn og russere, og hvordan det har bidratt til fred og stabilitet i nord, sier Martin Lerberg Fossum.