I inneværende stortingsperiode er det langt mellom hver gang Margunn Ebbesen (H) har stilt skriftlig spørsmål i Stortinget. Ebbesen har stilt to spørsmål, ett i 2014 til daværende justisminister Anders Anundsen, og ett i 2015, også det til samme statsråd.
Forskjell på posisjon og opposisjon
Det er det en grunn til, ifølge Ebbesen.
– Det er en veldig god forklaring. Det er stor forskjell på om man sitter i posisijon og opposisjon. Spørretimen er til opposisjonen, ikke til posisjonen. Sjekker du arbeiderpartipolitikernes aktivitet i den rødgrønne regjeringens tid er det nok sparsommelig, sier hun.
Så sagt, så gjort. Arbeiderpartiets representanter på Nordlandsbenken stilte i årene 2005-2013 totalt to skriftlige spørsmål. I enkeltårene 2004 (Bondevik II-regjeringens tid) og 2013 (regjeringsskiftet som ga oss dagens regjering) stilte Aps representanter i fylket henholdsvis 10 og 39 spørsmål.
Ebbesen har altså rett i at det ikke akkurat flommet over av spørsmål fra Arbeiderpartiets menn og kvinner mens de var i regjering.
Får direkte kontakt med statsrådene
– Jeg stiller spørsmål direkte i gruppemøtene, vi har direktekontakt med statsrådene. Som posisjonspolitiker snakker jeg direkte med statsrådene hver eneste onsdag. Har jeg spørsmål til dem går jeg på kontoret eller ringer til dem. Opposisjonen har sin arena, med den muntlige og skriftlige spørretimen på onsdagene i Stortinget, mens jeg ikke har behov for å stille spørsmål gjennom den kanalen, sier stortingsrepresentant Ebbesen.
På spørsmål oppgir hun at hun trolig stiller spørsmål til statsrådene hver eneste onsdag.
– Jeg jobber med mange saker for næringsdrivende i Nordland, og er mye i kontakt med statsrådene, da særlig næringsminister og fiskeriminister, som er de som blir mest mast på av meg. Så snakker jeg også mye med statssekretærene, det viktig å ha en god dialog med dem, sier Ebbesen.
«Å sende brev hjem»
Samtidig er det ikke fritt for at noen representanter for andre regjeringspartier er mer aktive som spørsmålsstillere.
Fremskrittspartiets Jan Arild Ellingsen og Kenneth Svendsen har mellom seg stilt 47 spørsmål siden 2013, med Jan Arild Ellingsen på topp med 16 spørsmål i toppåret 2014.
Vi spør professor i sammenlignende politikk Frank Aarebrot.
– Hvor vanlig er det at posisjonspolitikere stiller spørsmål til egen regjering?
– Vi kaller det å sende brev hjem, sier Aarebrot til BAnett.
Han forklarer:
– Alle stortingsrepresentanter kan jo stille spørsmål til statsråd. Det er jo sjelden de stiller spørsmål om regjeringens grunnlag, men både posisjons- og opposisjonspolitkere er jo opptatt av å spørre om lokale vegstubber og samferdselsprosjekt. Så kommer de i lokalavisen, og velgerne ser at de er aktive for lokalsamfunnets del, sier professoren.
Mer effektivt på bakrommet?
Det kaller man altså «å sende brev hjem».
– Både Høyre- og Frp-politkere vil jo gjerne være like aktive om å stille spørsmål om vegstumper og slikt som opposisjonspolitikere.
– Hva er mest effektivt av å stille spørsmål i spørretimen eller «på bakrommet»?
– Du kan godt ta en telefon til statsråden og kjefte litt, det er kanskje mer effektivt. Men det legger jo ikke velgerne merke til, mener Aarebrot.
Skal man tolke professoren i statsvitenskap kan det altså virke som om Ebbesens metode er den mest effektive.
Avhenger også av komité
Aps Lisbeth Berg-Hansen har stilt totalt 15 spørsmål siden Ap mistet regjeringsmakt.
– Jeg har vært sykemeldt en del og ute av drift, i tillegg til at jeg sitter i en komite som ikke er den som har flest enkeltberøringssaker for Nordland. Det er ofte samferdselsspørsmål som er mer aktuelle, og Ap har to fra Nordlandsbenken i den komiteen. Det er typiske saker å spørre om, sier Berg-Hansen til BAnett. Hun sitter forøvrig i finanskomiteen.
Hun har likevel spurt om lokale saker.
– Det er slikt som spørsmål knyttet til skattekontorene, og jeg hadde ett som går på lovnader fra statsminister, kommunalminister og finansminister knyttet til dette med den økte arbeidsgiveravgiften i Nord-Norge, og flere spørsmål som går på skatt. Jeg ba også om å få den geografiske fordelingen av reduksjon av formueskatt, for å se hvilke områder av landet som får den største reduksjonen. All den tid regjeringen bruker som argumentasjon for å senke denne skatten at næringslivet rammes, ville det være interessant å vite om reduksjonen gir lik effekt for hele landet, mener Berg-Hansen.
Hun understreker også at det er mange spørsmål som ikke kommer med på Stortingets oversikt.
– Budsjettspørsmålene blir ikke med i tellingen. Når regjeringen legger frem sitt forslag og frem til det skal voteres, da kan det stilles spørsmål til finansdepartementet. Jeg lurer på om vi stilte rundt 4.000 spørsmål i år. I finanskomiteen er det to store saker, statsbudsjettet og revidert statsbudsjett til våren. Da stiller vi spørsmål til regjeringen, men alt går gjennom finansdepartementet, forteller hun.
Så ofte stiller de spørsmål
Oversikten er basert på skriftlige spørsmål fra Nordlands-representantene til statsrådene. Tallene er basert på stortingssesjoner, og vi har holdt oss til de tre første årene, siden inneværende periode ikke er over.
Arbeiderpartiet
2013-14: Eirik Sivertsen (19), Lisbeth Berg-Hansen (4), Kjell-Idar Juvik (7), Anna Ljunggren (8), Tor Arne Bell Ljunggren (vara, 1)
2014-15: Eirik Sivertsen (13), Lisbeth Berg-Hansen (4), Kjell-Idar Juvik (14), Anna Ljunggren (5), Tor Arne Bell Ljunggren (vara, 1), Tone Helen Toften (vara, 1)
2015-16: Eirik Sivertsen (14), Lisbeth Berg-Hansen (7), Kjell-Idar Juvik (18), Anna Ljunggren (6), Tor Arne Bell Ljunggren (vara, 1), Tone Helen Toften (vara, 1)
Fremskrittspartiet
2013-14: Jan Arild Ellingsen (12), Kenneth Svendsen (2)
2014-15: Jan Arild Ellingsen (17), Kenneth Svendsen (1)
2015-16: Jan Arild Ellingsen (12), Kenneth Svendsen (2)
Høyre
2013-14: Margunn Ebbesen (1)
2014-15: Margunn Ebbesen (1)
Senterpartiet
2013-14: Janne Sjelmo Nordås (9)
2014-15: Janne Sjelmo Nordås (20)
2015-16: Janne Sjelmo Nordås (28), Willfred Nordlund (vara, 1)