2. mai omkom en mann under arbeid på kraftledningsprosjektet Namsos-Nedre Røssåga i Hemnes kommune. Arbeidsmannen var fra utlandet. Dette skjedde bare tre uker etter en annen fatal ulykke i Vest-Agder.
Nå er granskningsrapportene klare etter de to ulykkene. Det er Lloyds Register Consulting (LR) som har granske ulykken i Hemnes.
Her er hele rapporten
– Lloyds granskning viser mulige brudd på instruks for bruk av vogna, men konkluderer ikke entydig med om dette var avgjørende for ulykken. Politiet har ikke ferdigstilt sin etterforskning av ulykken, melder Statnett.
Statnett med handlingsplan for HMS
Den fatale ulykken 2. mai hadde, ifølge LRs analyse, mye til felles med en hendelse 12. mars.
«Det vises til hendelsen 12. mars 2016 som har klare fellestrekk med denne ulykken. Her fant det også sted en utrasing der nødstoppknappen ble aktivert. Imidlertid klarte montøren å deaktivere nødstoppfunksjonen og å starte motoren igjen. Han kunne da heve vippearmen slik at drivhjulene fikk kontakt med fasen og vognen stanset», skriver de i analysen av ulykken.
Derfor kunne ulykken skje
Lloyds mener i sin analyse at det er tre tekniske årsaker til ulykken.
Vippearmen foran lå for lavt og opphevet den siste sikkerhetsbarrieren da parkeringsbremsen foran ble løsnet for at drivhjulene bak skulle passere avstandsholder nummer 1.
Sikringsstropp ble ikke benyttet/virket ikke.
Fallsikringen foran kunne ikke passere avstandsholder nr. 2 på grunn av ukorrekt kobling.
«LR mener at årsaken til at vognen ikke bremset under utrasingen var at ingen av drivhjulene hadde kontakt med linene [...]. Heller ikke parkeringsbremsene var i en posisjon som tillot hurtig aktivering[...].»
Nødstoppfunksjon kan ha bidratt
Det pekes også på at den ukontrollerte bevegelsen som forårsaket dette, trolig kom som følge av utilsiktet aktivering av nødstopp-knappen i vognen.
«Når nødstoppknappen trykkes inn, stopper motoren. For å starte motoren igjen, må nødstoppfunksjonen reaktiveres ved å trekke knappen ut igjen. Deretter kan motoren startes med egen nøkkel. Vognens vippearmer kan ikke opereres når motoren ikke går. Hjulbremsene er ikke avhengig av at motor går. Manøvreringavstyrespakene vil ikke ha noen effekt», skriver LR.
Både under hendelsen 12. mars og hendelsen 2. mai ble nødstoppfunksjonen aktivert.
«I en situasjon med akutt behov for å aktivere en vippearm, vil verdifull tid kunne gå tapt hvis nødstoppfunksjonen må reaktiveres og motoren startes med nøkkel, før vippearmen kan aktiveres», skriver LR.
Liknende hendelse med samme vogn
Ifølge LRs rapport er det samme linevogn som var involvert hendelsen 12. mars og dødsulykken 2. mai.
«Vognen som ble undersøkt av Utstyrskontrollen (etter hendelsen 12. mars, red.anm.) er den samme som ulykkesvognenden 2. mai 2016. Vognen ble kjøpt ny høsten 2015. Utstyrskontrollen fant ingen feil på bremsene. Da ulykken skjedde, hadde vognen vært i drift igjen i ca. to uker etter Utstyrskontrollens undersøkelse. LR har ikke gjort noen funn som tilsier at det har vært feil med bremsene, står det.»
Det tas imidlertid et forbehold om en viktig forskjell mellom de to episodene:
«LR mener at en avgjørende forskjell var tiden den ukontrollerte bevegelsen pågikk.»
Vognen er en variant som er tilpasset tilleggskrav fra Statnett, og brukes bare i Norge.
Hendelsesforløpet
Ulykken skjedde klokka 14.42, mandag 2. mai.
Linevognen, som var i midtre fase, kom i en ukontrollert bevegelse langs linen, og hektet i nedre avstandsholder, ifølge rapporten.
«Montøren fikk store skader. Han ble hentet ut av vognen og brakt ned til bakken. Politiet erklærte den skadede personen død [klokka] 16.54.»
«Ukontrollert bevegelse»
Det står videre:
«Mens montørene i de to andre linevognene tok i mot nye avstandsholdere fra bakkemannen, hørte de at motoren på ulykkesvognen stoppet og en summelyd som de mente er karakteristisk for en linevogn i ukontrollert bevegelse.»
Da var helningen under syv grader.
Bidro til egen redningsaksjon
«Linevognen ble stoppet av avstandsholder nr. 2 og sporet av. De tre medarbeiderne bega seg mot ulykkesstedet. Én på snøscooter, én kjørte sin linevogn ut på sin fase, mens tredjemann tok seg ut på midtfasen og ned til den havarerte vognen.»
Den skadde mannen lå mellom en hjelpearm og et drivhjul, og var ved bevissthet. Han bidro ifølge de andre arbeiderne selv i redningsaksjonen.
Under redningsoperasjonen fortalte den skadde at han hadde store smerte i overkroppen, og vansker med å puste. Han ble senere hentet med snøscooter og helikopter. Livet sto ikke til å redde. Ifølge politiet hadde han store brystskader på høyre side, «knust brystbein, brukket alleribbein oghadderevet opp høyre lunge». Han hadde også et skrubbsår i bakhodet, og hjemlen ble funnet på bakken.
Anbefaler å revurdere nødstopp
I sin rapport kommer LR med enkelte anbefalinger, blant annet å revurdere nødstoppfunksjonen.
«LR anbefaler at Statnett revurderer hele konseptet med nødstoppfunksjonen. Det bør i den forbindelse avklares hvilken funksjon nødstoppen har som sikkerhetsbarriere samt hvilke hendelser barrieren er ment å forhindre. Barrierefunksjon bør spesifiseres i relevant dokumentasjon og innlemmes i arbeidsprosedyrer for å sikre forståelse for dens funksjon og virkemåte.»