Sømna utsatte vedtaket

- Skal vi ha gjennomslagskraft videre opp mot fylkesmannen, Stortinget og regjeringen for en samarbeidsløsning, må vi ha enighet. Det er for steile fronter så jeg tror ikke det ligger for oss å ha avstemning i kveld. Jeg foreslår at vi møtes i morgen, konkluderte ordfører Andrine Solli Oppegaard (Ap) fra talerstolen i 21.45-tiden mandag kveld.

Da hadde kommunestyret i Sømna debatert to forslag til intensjonsavtale om samarbeid mellom de fem kommunene på Sør-Helgeland. I saksframlegget forelå det bare ett. Rådmannsutvalget fikk 12. april i oppdrag av et felles kommunestyremøte for alle fem kommunene å utarbeide et forslag som skal ligge til grunn for kommuneblokksamarbeidet.

Les mer: Dette er konseptet kommuneblokk

Slapp "bombe" på folkemøtet

Det andre forslaget ble først meldt på det godt besøkte folkemøtet i forkant av kommunestyremøtet.

Rundt 100 personer fylte kinosalen på gjestegården i Vik. Der redegjorde ordføreren for prosessen fra oppstarten i 2014 fram til staus i Sømna og på Sør-Helgeland nå. Regjeringens spørsmål til kommunene er ja eller nei til sammenslåing.

Brønnøy kommune inviterte til sammenslåing til én kommune på Sør-Helgeland. Det ble avvist av de fire naboene. Dermed ble det lansert en mellomløsning; et formalisert samarbeid i en kommuneblokkmodell. Da den ble diskutert tok gruppeleder i Sømna Sp, Leif Edvardsen, ordet. Han slapp det han karakteriserte som en "en bombe": Alle Sp-lagene på Sør-Helgeland går imot imot kommuneblokkforslaget.

– Vi har hatt møter og har besluttet at vi ikke støtter intensjonsavtalen. Grunnen til det er at vi mener opprettelsen av et regionråd er ulovlig i henhold til kommuneloven. Vi deler heller ikke rådmannutvalgets beskrivelse og bekymring for utviklingen i kommunene på Sør-Helgeland, og frykt for at vi ikke klarer å trekke til oss fagfolk, begrunnet Leif Edvardsen på kveldens folkemøte i Sømna.

I kommunestyret la han fram Sps motforslag, som altså er utarbeidet av samtlige lokallag på Sør-Helgeland. (I Vevelstad er kommunestyret sammensatt av Ap, Samarbeidslisten og Kommunelista).

Forslag fra Senterpartiet:

1. Bindal, Sømna, Vega, Vevelstad og Brønnøy kommuner slutter seg ikke til rådmennenes vurderinger i felles saksframlegg - som Sør-Helgelandsregionens samlede tilnærming til kravene knyttet til kommunereformens utrednings- og tilsvarsplikt som er 1. juli 2016.

2. Samtlige kommuner på Sør-Helgeland slutter seg dermed ikke til vedlagte utkast til intensjonsavtale.

3. Kommunene ber i stedet om å få seg forelagt en utredning som viser ulike modeller for det regionale samarbeidet på Sør-Helgeland. Hvilke områder vi kan og bør samarbeid på, og hvordan vi politisk bredest mulig kan forankre dette samarbeide i det daglige. Konsekvensene av samarbeidet må belyses særdeles godt. Dette gjelder spesielt endring av arbeidsplasser, økonomiske konsekvenser, det demokratiske aspektet m.v.

4. I utredningsarbeidet skal politikere, ansatte, innbyggere og næringsliv inviteres til å delta aktivt.

5. Det bes om at arbeidet ferdigstilles for vedtak innen utgangen av 2016.

- Omforent forslag fra Brønnøy Ap, V og H

Etter at kommunestyremøtet var hevet ble det delt ut et tredje forslag til intensjonsavtale.

- Det kommer fra Brønnøy Ap og er sendt ut til alle ordførerne, redegjorde Andrine Solli Oppegaard.

Det gikk også rykter om et fjerde forslag fra Brønnøy Venstre. Når BAnett tar kontakt med Per Martin Orvik etter møtet sent mandag kveld forklarer han at forslaget som ble delt ut i sømna i kveld har flere avsendere.

- Det er et omforent forslag fra Ap, Venstre og Høyre, som er utarbeidet av meg, ordfører Johnny Hansen og Paul Birger Torgnes. Vi tar rådmennenes forslag til orienteing. Vårt forslag ser bort fra kommuneblokk og regionstyre, og baserer seg heller på det eksisterende regionsådssamarbeidet. Forslaget innebærer at våre felles utfordringer løses best gjennom interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen, og slutter seg til Bindals krav om muligheter for en fortsatt delt forvaltningsløsning, sier Orvik. (Les det omforente forslaget og råemannsutvalgets forslag nederst i saken.)

Magnar Solbakk, som har ført det i pennen, sier følgende om forslaget på vegne av Brønnøy Ap:

- Det ble utarbeidet og utsendt som en kladd til videre drøfting. Brønnøy Ap har i kveld gitt sin tilslutning til forslaget. Det skal drøftes videre på gruppemøter og i kommunestyrene i morgen, sier Solbakk.

Leif Edvardsens første reaksjon var udelt postitiv.

- Her var det mye bra, sa han, etter å ha skummlest forslaget.

Stormøte på BVS

Tirsdagens felles kommunestyremøte settes i auditoriet på Brønnøysund videregående skole. Det blir et storpolitisk verksted bestående av fellesmøter mellom alle kommunestyrene - og særmøter for de enkelte. Det foreligger forslag om å nedsette en redaksjonskomité som setter sammen ett avtaleforslag man kan enes om.

Kommer man til enighet, er det ikke gitt at kommunene på Sør-Helgeland får lov til å velge samarbeidsløsningen.

Regjeringen har bedt om et svar, ja eller nei, til sammenslåing innen 1. juli 2016. Og i løpet av oktober skal Fylkesmannen gjøre sin tilrådning av svaret til regjering og Storting. Fra fylkesmannshold er det så langt gitt muntlig uttrykk for at løsningen ikke er et svar på regjeringen og kommunalminister Jan Tore Sanners spørsmål.

Brønnøy Ap, V og Hs forslag til intensjonsavtale:

1. Kommunene på Sør-Helgeland har en samlet tilnærming i felles kommunestyremøter (8.12.2015 og 31.05.2016), i felles formannskapsmøte (12.4.2016), ved Telemarksforskings «Utredning av alternative kommunestrukturmodeller på Sør-Helgeland» (2015) (TF-rapport 364) samt rådmennenes vurderinger i felles saksframlegg «Kommunereform på Sør-Helgeland». Det er også gjennomført innbyggerundersøkelse og det er avholdt folkemøter, men ikke folkeavstemninger.

2. Kommunestyrene på Sør-Helgeland mener at de fem kommunene i regionen yter gode velferdstjenester til befolkningen. Vi oppfatter også at innbyggerne er rimelig godt fornøyd med disse. Samtidig er sentralisering, befolkningsnedgang og alderssammensetning grunnlag for bekymring. Tross regionens mangfoldig arbeids- og næringsliv – så er tendensen fortsatt at vi primært er en råstoffleverandør. Rekruttering, spisskompetanse, økonomi og utviklingskraft kan også være ei utfordring for både store og små kommuner. Ofte har felles utfordringer blitt søkt løst gjennom interkommunalt samarbeid.

3. Sør-Helgeland er en geografisk og historisk enhet – som ved samarbeid og samferdsel i enda større grad må utvikles. Småbyen Brønnøysund er for de fleste et sentralt og naturlig regionsenter, med bl.a. administrasjon, handel, service, videregående skole, flyplass, Hurtigruteanløp, Brønnøysundregistrene, m.m. Likevel, på grunn av avstander og topografi sprenger Sør-Helgeland i dag rammen for en praktisk og naturlig bo-, arbeids- og serviceregion. Tre av fem kommuner trenger minst ei ferje til et eventuelt nytt felles kommunesenter i Brønnøysund. Samtlige kommuner i regionen slutter seg til Bindal kommunes krav om muligheter for en fortsatt delt forvaltningsløsning, både i retning Sør-Helgeland og i retning Namdalen.

4. Med denne bakgrunn (pkt. 1, 2, 3), og med frykt for ytterligere økt sentralisering, ønsker kommunene Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad ikke kommunesammenslåing pr. 1. juli 2016. Brønnøy kommune, både i form av innbyggerundersøkelse og i form av politisk invitasjon, har en positiv holdning til en eventuell sammenslutning på Sør-Helgeland. Med bakgrunn i demokratiske prinsipper om frivillighet, så forblir også den største kommunen Brønnøy «ufrivillig liten».

5. Kommunene ser det som nødvendig å forsterke og videreutvikle samarbeidet på Sør-Helgeland, som svar på kommunereformens fire utfordringer: Velferdstjenester, samfunnsutvikling, økonomi og lokaldemokrati. Lovpålagte kjerneoppgaver skal fortsatt være underlagt kommunestyrenes direkte demokrati og helhetlige styring. Samarbeid kan videreutvikles igjennom arbeidsdeling og / eller nettverk av forvaltningsoppgaver. Dette for å gi en viss konsentrasjon av spisskompetanse og / eller samordne ledelse etter vertskommuneregelverket i kommuneloven. Det skal gjøres uten for store praktiske ulemper for innbyggerne og slik at ikke alle funksjoner må legges til Brønnøysund.

6. Kommunene på Sør-Helgeland ønsker at regionen skal videreutvikles til et sterkere integrert bo-, arbeids- og serviceområde for innbyggere og næringsliv. Samarbeid etter vertskommuneprinsippet skal også være en arena for forpliktende samhandling med den øvrige forvaltning. Sør-Helgeland regionråd beholder sin nåværende sammensetning med 5 ordførere samt fortsetter arbeidet med å koordinere utspill mot regionale og statlige aktører. Forvaltningsoppgaver i dagens regionråd overføres til en eller flere vertskommuner. Framtidige utviklingsprosjekt kan starte i regionrådet, men driftes etter hvert i en vertskommune på vegne av de kommunene som deltar i prosjektet / tiltaket.

7. Hovedansvaret for utviklingsoppgaver tilligger fortsatt hvert kommunestyre. Kommunene på Sør-Helgeland v/ rådmennene stiller sin fagkompetanse til rådighet for både nettverksbygging i forvaltningen, men også ved etablering av utviklingsoppgaver. Dette kan være innenfor områder som f.eks. oppvekst, helse, omsorg, næringsutvikling, m.m. Etablering av utviklingsprosjekter og organiseringen av disse skal behandles i kommunestyrene. Det forventes også at nye oppgaver blir tillagt kommunene, fra staten og fylkeskommunen. Herunder et interkommunalt forsøk med arbeidsmarkedspolitikk inkludert NAV. Ordførerne og rådmennene gis i oppdrag å bearbeide innholdet og føringene i dette vedtaket slik at ytterligere konkretisering kan finne sted, spesielt med hensyn på utformingen av arbeidsdeling og samarbeidsprosjekter. Rådmennene bes også i vareta kravene til medbestemmelse og samarbeid med de ansatte slik de framgår av Hovedavtalens bestemmelser. Det forutsettes smidige overgangsordninger for ansatte, som på sikt må pendle.

8. Dersom Staten etter 1.7.2016 initierer forsøksordninger søker kommunene på Sør-Helgeland deltakelse i en slik satsning, med bakgrunn i dette kommunestyrevedtaket av 31.05.2016. Ordførerne i regionen får fullmakt til å arbeide for politisk gjennomslag for prinsippene og intensjonene som ligger i økt samarbeid på Sør-Helgeland, etter vertskommuneprinsippet. Dette også som et tilfredsstillende svar på kommunereformens 4 intensjoner / utfordringer samt ekspertutvalgets 10 kriterier for bærekraftige kommuner med gode og likeverdige tjenester. Dialogen er spesielt viktig opp mot Fylkesmannen i Nordland og sentralt politisk nivå. Det skal avholdes et nytt felles formannskapsmøte og felles kommunestyremøte høsten 2016 – der det bl.a. drøftes retning og prinsipp for videre arbeid.

9. Dette felles kommunestyrevedtak av 31.05.2016, fra kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad – blir også intensjonsavtale for økt samarbeid på Sør-Helgeland. Dokumentet underskrives av ordførerne.

Rådmannsutvalgets innstilling

RÅDMENNENE I BINDAL, SØMNA, VEGA, VEVELSTAD OG BRØNNØY KOMMUNES FELLES FORSLAG TIL VEDTAK:

I. Bindal, Sømna, Vega, Vevelstad og Brønnøy kommuner slutter seg til rådmennenes vurderinger i felles saksframlegg - som Sør-Helgelandsregionens samlede tilnærming til kravene knyttet til kommunereformens utrednings- og tilsvarsplikt, som er 1. juli 2016.

II. Samtlige kommuner på Sør-Helgeland slutter seg til vedlagte utkast til intensjonsavtale.

III. Samtlige kommuner er innforstått med Brønnøy kommunes prinsipale utgangspunkt som innebærer en positiv holdning til en eventuell kommunesammenslutning på Sør- Helgeland, betinget av at omegnskommunene Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad - som på nåværende tidspunkt er mot kommunesammenslutning - eventuelt endrer standpunkt på et senere tidspunkt.

IV. Samtlige kommuner slutter seg til Bindal kommunes krav om muligheter for en fortsatt delt forvaltningsløsning.

V. Ordførerne i regionen får fullmakt til å arbeide for politisk gjennomslag for prinsippene og intensjonene som ligger i saksframlegget, opp mot Fylkesmannen i Nordland og sentralt politisk nivå.

VI. Rådmennene gis i oppdrag å bearbeide innholdet og føringene i saksframlegget slik at ytterligere konkretisering kan finne sted, spesielt med hensyn på utformingen av regionstyret, samarbeidsprosjekter og arbeidet med plusskommunekonseptet. Rådmennene bes også ivareta kravene til medbestemmelse og samarbeid med de ansatteslik de fremgår av Hovedavtalens bestemmelser.

VII. Det tas sikte på et nytt felles formannskapsmøte høsten 2016, der formannskapene tar stilling til og fastsetter retningen og prinsippene for videre arbeid. Grunnlaget for ytterligere felles- eller separate kommunestyremøter vurderes av dette felles formannskapsmøte.

VIII. Felles kommunestyrevedtak pr. 31.5.2016 er et endelig felles vedtak fra samtlige kommuner på Sør-Helgeland, sett i forbindelse med kommunenes tilsvarsfrist i forbindelse med kommunereformen pr.1.7.2016.

Saken tas ikke opp i det enkelte kommunestyre i etterkant av 31.5.2016-vedtaket.