Det er russetid, og mange fargerikt kledde ungdommer kommer til å legge ut cirka en fantasillion bilder av seg selv og vennene.

– Det blir nok en del bilder ja. Om jeg har plass.

Ole Birger Edvardsen Hammer er svartruss. Sammen med tvillingbroren (toegget) Lars Vegard er han godt informert om reglene for å legge ut bilder av andre.

– Du må spørre om lov, ikke sant?

– Og ikke legge ut bilder av folk uten klær, repliserer broren.

Bør være varsomme

De mener også at det er lurt å være varsom med å legge ut bilder av folk som er fulle, som nok er ganske relevant i russetida.

– Jeg tror de fleste vet hvor grensene går, men det kan nok være lett å glemme det om man har tatt et veldig kult bilde, innrømmer Ole Birger.

Og de har i utgangspunktet helt rett.

Lett å glemme i russetida

Utenfor rådhuset i Brønnøysund sitter Ulrikke Rakvaag (19) og venninne i finværet.

– Det er sikkert mange som ikke tenker på det i russetida, men jeg har litt oversikt, sier hun.

Hun pleier å være vakt på en dansegruppe, og vet derfor at man må ha samtykke fra foreldrene til barn og ungdom under 15 år.

Når kan du ta bilder?

Utgangspunktet er at du kan ta bilder som du selv ønsker. Om du er på offentlig sted, riktig nok. Er du på privat område, må du gjøre som verten bestemmer.

Det er derfor ikke noe krav om at du må spørre om lov før du tar bilder av folk. At det kan være god folkeskikk å gjøre det er en annet sak.

Det vil kunne finnes situasjoner der det ikke er lov å ta bilder, du kan for eksempel ikke stikke et kamera inn under skjørtet til ei jente på bussen, noe som bør si seg selv.

Det er ikke noe formelt skille mellom video og bilder.

Dersom du er vitne til noe straffbart er det også lov å fotografere eller filme det, for å sikre bevis. Merk likevel at det kan være straffbart om du filmer fordi du vil henge ut den som utsettes for noe, og om du er del i f.eks. vold eller mobbing.

Når kan du legge dem ut?

Det er altså ikke noe krav i lovverket om å spørre før du tar et bilde. Og noen ganger kan det være at å fange øyeblikket krever at du tar bildet før du spør. Men så har du tatt bildet, og vil legge det på Instagram. Kan du det?

Hovedregelen er at du må spørre om lov. Skal du offentliggjøre bildet (legge det på nett, Facebook, Instagram, Snapchat el.l.) kreves det at du har samtykke fra den som er på bildet, om han eller hun kan gjenkjennes. Dette er bestemt i åndsverkloven §45c, fordi alle har «copyright» på sitt eget ansikt.

Strafferammen for å bryte denne loven er fengsel inntil tre måneder eller bøter.

Må du alltid spørre?

Nei. Loven har noen unntak.

  • Dersom du tar et veldig flott bilde av Torghatten, og Torghatten er motivet ditt, da gjør det ikke noe at noen blir med i bildet.

  • Om du tar et bilde av en forsamling eller et folketog, en gruppe mennesker eller lignende. Et 17. mai.-tog er ett eksempel.

  • Om bildet har allmenn interesse, f.eks. en fotballkamp eller et nyhetsbilde.

Da er det ikke noe krav om samtykke. Men det kan være greit å spørre likevel.

Egne regler for barn

For barn er regelen at du skal ha tillatelse fra barnets foreldre eller foresatte for å publisere et bilde.

Det er vanlig at lærere og ansatte i barnehager på forhånd har avtalt slikt, og kan gi samtykke på vegne av foreldrene, dersom du tar bilder i en skoleavslutning, eller på idrettsdag i barnehagen.

Men selv om det er foresatte som skal gi sitt samtykke betyr ikke det at foreldre ikke må være klare over at de også bør spørre barna før de deler det siste blinkskuddet av poden. Og selv om foreldrene gir samtykke bør du som fotograf være sikker på at barnet ikke har noe mot det.

(Ja. Vi har spurt om samtykke fra de som er med i denne saken.)