Det var mandag Sømna barnehage avdeling Vik sendte ut epost til foreldrene om "noen" og "noe"  barn og voksne har opplevd i barnehagen.

Forteller om enkeltepisoder blant personalet

"Vi har nå ved flere anledninger fått vite at enkelte barn reagerer på at vi har noen her i barnehagen som ikke alle ser. Det har også vært enkeltepisoder blant personalet (både faste og vikarer) som har hatt opplevelser som er litt vanskelig å forklare. Dette kan selvsagt være ting som har en naturlig forklaring, men..." innledes det i meldingen, hvor det deretter presiseres at ingen trenger å være redde, men foreldrene tilrådes å ta barna på alvor hvis de forteller om det hjemme.

Aldri møtt en slik problemstilling

Høyskolen i Nesna har i mange år vært utdanningsinstitusjon for barnehagepersonell på Sør-Helgeland. Men i denne saken har Utdanningsleder Signe Agnete Hansen ved høyskolen ingen pedagogiske råd å gi.

- Slikt som barnehagen her tar opp har aldri vært tema for utdanningen. Vi har ingen erfaring med dette, og det er første gang vi møter en slik problemstilling, sier Hansen.

Ingen spøk

Verken leder i Sømna barnehage avdeling Vik, Ann Britt Johansen eller personalet ved Mette Reinfjord har ønsket å utdype hva som ligger i setningen "vi har noen her i barnehagen som ikke alle ser"  eller hva personalet skal ha opplevd som er vanskelig å forklare. På direkte spørsmål fra BA om eposten er ment alvorlig, så avviser Reinfjord at det er ment som en spøk.

Halvparten tror på det overnaturlige

"Ny måling - Vi tror på det overnaturlige" skriver VG+ i dag på grunnlag av en måling avisa har fått utført av InFact.  Avisa konkluderer at "halvparten av befolkningen er åpne, eller tror at enkelte mennesker har helbredende evner. Nærmere halvparten av oss er også åpne for klarsynte. Nord-Norge tror mest".

– Det er nok vanligere å tro at noen har evner til å se og hjelpe i nord enn ellers i landet. Men jeg tror ikke på en ren sør-nord forenkling, sier religionsforsker ved Universitet i Tromsø, Torjer Olsen til VG+ At folk i Nord-Norge tror mest, mener Olsen kan ha bakgrunn i samisk og finsk tradisjon.

-De bærer i seg praksisen der familier og lokalsamfunn har folk med spesielle egenskaper og særlig ansvar. Et annet punkt er læstadianernes sterke påvirkning nordpå. Her har predikantene en særs viktig posisjon som makthavere og formidlere av tro og sannhet. Mange predikanter har vært og er – helbredere som har vært brukt langt utover bare de læstadianske menighetene, mener Olsen.

Han oppgir også geografi med store avstander og dårlig legedekning som årsak.

-Det har gjort at folk må stole på egne tradisjoner og praksiser for å helbrede.

-Det er første gang vi møter en slik problemstilling, sier dekan Signe Agnete Hansen ved høyskolen i Nesna.