Brønnøy - utfordringer

Brønnøy kommune står foran store utfordringer i årene som kommer.  Dette er ingen nyhet - de fleste er kjent med at kommunen i mange år har «levd over evne», at man derfor er havnet på «Robeklista» og at regningen nå må betales.  Det er liten grunn til å betvile at det nå er reell vilje til rydde opp etter tidligere synder og komme på et riktigere spor, men det vil ta tid.  Mellom annet i oppslag i BA sist tirsdag går det fram at dette koster, eksempelvis barn og unge i redusert kvalitet på tilbudet de får i skolen og ellers, og innbyggerne i form av mangedobling av eiendomsskatten.

Men, i samme oppslaget går det også fram at kommunen står foran store utfordringer som ikke kan knyttes til tidligere overforbruk:

Sitat:

«Demografiframskrivninger viser at innbyggerne i Brønnøy også blir - som i resten av landet - eldre for hvert år. Dette vil gi flere pleietrengende på sikt. Det anslås at dette vil koste 16,6 millioner kroner mer for Brønnøy i perioden 2017-2020. Rådmannen stiller spørsmål i saksframlegget til om Brønnøy har kapasitet til å møte denne utfordringen med dagens bygningsmasse og bemanning - og ikke minst om disse økte utgiftene blir dekket inn av økte overføringer fra staten. Disse nærmere 17 millionene er nemlig ikke lagt inn som en ekstra kostnad i økonomiplanen.  Det er også listet opp en rekke andre usikkerhetsmomenter for økonomiplanen».

I Brønnøysund – kommunesenteret - regionsenteret – skolesenteret bør man kunne finne tilbud som man av naturlige årsaker ikke finner ellers i regionen.  Tilbud som ville være til gavn og glede for befolkningen i hele regionen. Men vi kan slå fast at det vil bli lenge til Brønnøy kommune er i stand til å prioritere eksempelvis regionalt kulturhus - et tilbud som kommunen gjennom mange år har brukt store ressurser på å utrede – tilbud som er ønsket av både politikerne og befolkningen.

For omlag ti år siden fikk Brønnøy kommune utredet mulighetene for et moderne regionalt bade/svømmeanlegg.  Utredningen ble utført av Asplan Viak AS, som er ledende i Norge på kunnskap om slike anlegg.  Konklusjonen var, grovt sett, at vi er for få mennesker på Sør-Helgeland til at det er mulig å få økonomi i et slikt anlegg – vi skulle vært dobbelt så mange.  BA gjorde imidlertid den gang en uformell spørreundersøkelse som antydet at et slikt tilbud var ønsket av så mye som 95% av befolkningen.

Og alle er enige i at tilbud som nevnt her ville være med og løfte Brønnøysund som kommunesenter, regionsenter og skolesenter – at slike tilbud vil kunne bidra til å løfte livsstandarden for innbyggerne i regionen – ikke minst for barn og unge.  Men Brønnøy kommune er altså ikke i den situasjonen at dette kan ha prioritet, hverken i driftsbudsjett eller i økonomiplan.

Næringsutvikling - Brønnøysund som turistsenter

Kan da slike tilbud finansieres og realiseres på andre måter – uten at kommunens budsjetter og økonomiplaner belastes?  Min påstand er: ja det er mulig – hvis vi gjør tingene på riktig måte.

Skal vi lykkes i å utvikle kommunen og regionen videre, er det avgjørende at vi lykkes i å utvikle arbeidsplasser.  Vi må ta var på de næringer vi har og videreutvikle disse og i tillegg til å være positive til å satse nytt.  Dette i kombinasjon med gode tilbud, også fritidstilbud, vil bidra til at mennesker i yrkesaktiv alder - med familie og barn - vil bo her og bidra til vekst.  Også til kroner i en slunken kommunekasse.

Helgeland og Brønnøysund har naturgitte forutsetninger for ei betydelig reiselivsnæring - ei reiselivsnæring som ikke skal være i stedet for noe annet men i tillegg til.  Hovedproduktet – det som skal dra turister hit – vil være naturen vår, kysten, innlandet og fjellene.  Og selvfølgelig, lokal mat og kultur.  Men, turistene vil ikke ferdes i naturen døgnet rundt og noen dager er det dårlig vær. Derfor, de steder der man har lykkes i å utvikle reiseliv til ei næring som står på egne bein økonomisk, har man forstått at å utvikle et allsidig og godt tilbud til barn og unge er avgjørende. Det er nøkkelen – der barna trives, trives foreldrene, de forteller det til sine venner når de kommer hjem – og de kommer gjerne tilbake.

Bade/svømmeanlegg og andre tilbud

Viss kommunen ønsker det og legger til rette finnes det mange som vil være med og investere i og utvikle ei profesjonell reiselivsnæring i regionen – med Brønnøysund som senter.  Og de vil være med og bidra til å realisere tilbud som også lokalbefolkningen vil kunne ha glede av.  Ikke fordi de er snille, men fordi godt tilrettelagte tilbud til turistene gjør at øvrige investeringer blir mer lønnsomme.  Drift av tilbudene finansieres gjennom billettsalg til lokale og turister – altså utenfor kommunens budsjetter.  Området på østsiden av skoletunet og på nordsiden av Svarthopen ligger glimrende til for å videreutvikles til et sentrumsnært aktivitetsområde av høy kvalitet med plass til et bredt spekter av tilrettelagte tilbud.

Jeg presenterer her noen enkle skisser for området.  Ideene er hentet fra steder i Norden hvor man har realisert lignende prosjekter, noen med langt dårligere forutsetninger enn her, og tilpasset dem til Brønnøysund og det aktuelle området.

Viss dette er interessant, hvorfor ikke komme i gang med å utvikle helhetlige planer?  Et moderne bade/svømmeanlegg, omlag som skissert, bør da ha høy prioritet.  Videre utvikling vil måtte skje trinnvis.

Kjell Inge Johnsen