«Noen hevder stans i skoledrift på Nordhus fører til at all aktivitet i og rundt anlegget på Nordhus stopper opp. En har vanskelig med å se den utviklingen i det livskraftige nærmiljø det er beskrevet som, spesielt ikke dersom bygget tas i bruk til barnehage slik tanken er. Et topp moderne friidrettsanlegg som det eneste i Brønnøy har livets rett uansett, og bygget vil fortsatt fungere som samfunnshus.» Dette skriver kommunedirektøren i skolestruktursaken.
Ja, det er stor aktivitet i bygda. Hvorfor? Jo, fordi det er et stort antall unger i bygda. Hvorfor er det unger? Jo, for på 70- tallet la framsynte grunneiere ut byggeklare tomter. Hvorfor tok de sjansen på å legge ut tomter? Jo, fordi det var skole i bygda. Idrettslag ble også etablert, av et par guttunger! Driftige personer så også muligheter og utvidet næringsaktiviteten på Toft. Lag og foreninger argumenterte for bru over sundet, det gikk i boks. Gang og sykkelveg fikk vi og, dog ikke uten kamp.
Slik samfunnsbygging har skjedd gjennom tiår i Øyan (til gode for hele Brønnøy), med nye byggefelt og byggeområder rundt skola. Et samspill mellom det private og det offentlige. Antall barn som vokser opp varierer, men det som ikke endrer seg, er boligområdene. Mange har i god tro valgt å flytte til kretsen nettopp fordi det er skole og et aktivt lokalsamfunn. Nå foreslår kommunen med SV og Ap i spissen å trekke ut nugla. Vi som bor ved havet vet hva som da skjer.
I motsetning til kommunedirektøren og Ap og SV så tror jeg dessverre ikke at denne trenden fortsetter. Hvilken småbarnsfamilie vil bosette seg i Øyan når det er ei mil til nærskolen? I en kommune må det tenkes langsiktig. Samfunnet her ute vil forvitre, og min spådom er at om ti år er det ikke grunnlag for barnehage, og kanskje heller ikke idrettslag. Det hjelper ikke med tartandekke eller kunstgress.
Brønnøy kommune blir «fattigere».
Eilert Horn