Beredskapstilskudd for økt sjølforsyning

Rødt fikk gjennomslag for at jordbruket i Nord-Norge skal levere på beredskap og økt sjølforsyning.

Matvareberedskap er en selvfølgelig del av totalberedskapen, og fylkestinget har definert det inn som jordbrukets samfunnsoppdrag i Nord-Norge.

Selv om Rødt ikke fikk med et konkret tall, så er det uansett veldig verdifullt at fylkestinget har sagt at det bør innføres et beredskapstilskudd i Nord-Norge.

Fylkestinget har, på lik linje med Rødt, et klart fokus på at lønnsomheten i jordbruket må opp. Dette bør jo være en selvfølge, i og med at regjeringen har skrevet det i sin Hurdal-plattform og stortinget allerede i 2021 vedtok at inntektene i jordbruket skal trappes opp og utjamnes, basert på rett tallgrunnlag, sånn at inntektene for bøndene i landet skal komme opp på linje med andre yrkesinntekter. Stortinget har også vedtatt at sjølforsyninga skal økes til 50 prosent.

Innføring av et beredskapstilskudd er en erkjennelse av at inntektene, i tillegg til andre årsaker, fører til at mange bønder slutter. Et beredskapstilskudd må være så høyt at bøndene igjen får trua på framtida, og at dette igjen fører til investeringer for framtida, og rekruttering til yrket. Mange som vurderer bygging for å tilfredsstille kravet om løsdrift i ammeku- og melkeproduksjon møter røde tall i driftsplanen, allerede før lån skal betjenes. Svaret på dette er gjennomføring av utjamnings- og opptrappingsplanen.

Fylkestinget slår fast at det er aktiv jordbruksdrift med løpende matproduksjon som skal holde jordbruksarealene i drift, også for å holde jordbruksarealene i beredskap. Rødt fikk dermed parkert forslaget om å innføre tilskudd til bruk av beitepusser som verktøy mot gjengroing av jordbruksarealene i Nordland. Rødt er jo enig i at beitepusser er et nyttig redskap, men skal ikke ha en egen tilskuddsordning.

For å øke sjølforsyninga er det nødvendig å styrke tilskuddsordningene for å holde jorda i god hevd, reetablere tidligere dyrka jord og nydyrking. Og det er viktig å stimulere til riktig plantevalg og kompenseres for driftsulemper. Skal vi vinne kampen mot gjengroing er det behov for store penger på dette området. Det er viktig at alle jordbruksarealer blir drevet, og at jorda som er egnet til korn, poteter og grønnsaker blir brukt til det. Så får grasjorda bli brukt til fôrproduksjon til drøvtyggerne.

Fylkestinget støttet også forslaget om at velferdsordningene må styrkes og harmoniseres med regelverket ellers i samfunnet. Det er på høy tid at jordbruksbefolkninga behandles som andre i denne sammenheng.

Behandlingen i fylkestinget er et eksempel på at forslag som startet i Rødt, ble litt utvidet i møte med SV og MDG, omforent i komiteen fram til et enstemmig vedtak i fylkestinget. Et eksempel til etterfølgelse.

Per-Anton Nesjan

Fylkestingsrepresentant i Nordland fylkesting for Rødt

Innstilling til vedtak fra Komite for næring, som også ble fylkestingets vedtak:

1. Nordland fylkesting krever at målet for årets jordbruksforhandlinger må være at målsetningen om inntektsutjevning mellom landbruk og andre næringer oppfylles i tråd med regjeringens plattform. En betydelig styrking av grunnlagsøkonomien på det enkelte bruk er nødvendig for å sikre landbrukets framtid i Nordland. Dette kravet ble fremmet fra fylkestinget i 2023 og er like aktuelt i år. Jordbrukets samfunnsoppdrag er å sikre trygg og nok mat til egen befolkning. I vår tid er jordbrukets samfunnsoppdrag uløselig knyttet til totalberedskapen, og matvareberedskapen som del av denne. Økt sjølforsyning er avgjørende for å kunne øke matvareberedskapen, det bør derfor innføres et beredskapstilskudd for Nord-Norge.

2. Nordland fylkesting krever en målrettet satsing på småfe og bruk av utmarksbeiteressurser. Nordland er et av de beste beitefylkene i landet, men antall sauebruk og antall dyr er dramatisk redusert de senere år, og rekruttering til næringen er vanskelig. Matproduksjon basert på utmarksressurser er svært bærekraftig, og må prioriteres. Nye markeder må utvikles i samarbeid med produsentene, for å sikre vekst og økt verdiskaping.

3. Programmet «Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i landbruket i nord» må videreføres for 2025 for to nye år, slik at programmets varighet blir tre år, slik avtalepartene har forutsatt.

4. Nordland fylkesting ønsker økt satsing på lokal mat og matproduksjon for å styrke selvforsyning, samt å legge til rette for bærekraftige og klimarobusteforsyningskjeder for fremtiden. Strukturutfordringer gjør det vanskelig for fylkets potet- og grøntprodusenter å nå grossistleddet. Nordland fylkesting tror at mulighetene for de mange små- og mellomstore grøntprodusentene i fylket er større ved direkte omsetning til forbrukerne. Ulike former for slikt direktesalg har økt i popularitet de senere årene, men det er behov for ordninger som stimulerer slike omsetningsformer innen potet- og grøntsektoren.

5. Store jordbruksarealer ligger brakk og gror igjen i Nordland. Jo lenger denne tilstanden vedvarer, desto mer krevende blir det å ta arealene i bruk igjen om dette blir aktuelt. Arealer må holdes i hevd gjennom aktiv landbruksdrift og tiltak som gir økt matproduksjon i bygdene. Jordlovens intensjoner må oppfylles. Tilskuddsordningene til drenering og nydyrking er viktige ordninger som sikrer at drift av jordbruksarealer økes. Det må stimuleres til riktig plantevalg og kompenseres for driftsulemper.

6. Innovasjon Norge Nordland må tilføres tilstrekkelige investeringsvirkemidler å sikre nødvendig fornying av driftsapparatet og møte utfordringene som kommer med kravet om løsdrift i melkekufjøs fra 2034.

7. Skogbruket i Nordland trenger økte rammer gjennom Landbrukets utbyggingsfond, LUF, til planting, skogkultur og bygging av skogsveger. Dette er en forutsetning for økt verdiskaping fra skogen og styrket karbonbinding. Styrket støtte til planting og treslagsskifte vil sikre økt karbonbinding i framtida og legge grunnlag for at fossile ressurser erstattes av råvarer fra skogen.

8. Veterinærsituasjonen i flere kommuner er fortsatt veldig sårbar og krever forsterkede støtteordninger, både til rekruttering av nye veterinære og for å gjøre kommunene bedre i stand til å oppfylle de lovpålagte oppgavene på veterinærsektoren. Dette er svært viktig for husdyrbøndene.

9. Det er fortsatt store problemer med beiting av hekkende og trekkende gås flere steder i Nordland. Det er derfor behov for en styrking av de virkemidlene som skal avhjelpe situasjonen for de bøndene som blir rammet. Disse må hentes utenfor rammen for regionale miljøprogram.

10. Bønder kan ikke nyte godt av samfunnets velferdsordninger i samme grad som andre yrkesgrupper, og eksisterende ordninger er ikke godt nok tilpasset bøndenes hverdag. Ikke minst for å sikre rekruttering og generasjonsskifter i næringa må disse velferdsordningene styrkes og harmoniseres med regelverket ellers i samfunnet. Dette gjelder bl.a. tilskudd til avløser ved ferie og fritid, ved sykdom og ved fødsel, pensjonsordninger og foreldrepermisjon.

11. Nordland fylkesting et ser at mange kommuner sliter med gamle og ulike systemer for å følge opp lokale forhold godt nok når det gjelder jordvern. Statsforvalteren og fylkeskommunen følger opp jordvernet gjennom uttalelser og innsigelser, men den største byrden faller på kommunene som førstelinjeinstans. Digitale fagsystemer for oppfølging av jordvernsaker som kan sikre en enklere og mer ens behandling av slike saker i kommunene.

12. Det må også vurderes om forsyningskjedene i nord i en krisesituasjon gir matsikkerhet og beredskap i hele fylket. Offentlige innkjøpsavtalers vekting av miljø skal bidra til økt lokalt innkjøp i kjøkken og kantiner.

Jim Simonsen Jenssen

Høyre

komitèleder

sign

Per Anton Nesjan

Rødt

saksordfører

sign