For tredje året har Julebyen spilt julekonsert på Kred. Tradisjonen er utvilsomt innstiftet. Bandet har også funnet sin nisje blant regionens julemusikanter. Med noen få norskspråklige unntak, så dyrker Vegard Benjaminsen & Julebyen den amerikanske crooner-aktige, jazzinfluerte jula. Fra Bing Crosby til Kelly Clarkson.

Og det gjør de godt. Bandet Julebyen spiller tilbakelent, salongaktig. Trommeslager Thomas Iversen bruker i store deler av konserten visper, ikke trommestikker, og det oppstår en herlig taffeljazz-stemning, hvor man føler at man sitter i en av Las Vegas' beste hotellbarer og bare venter på at The Rat Pack skal komme slentrende inn. Rockemas er lagt bort, dette er mer myke pakker enn harde pakker. Slik voksne liker det.

Samtidig gjør de varierte arrangementene at hver sang kommer til sin rett. Førstesangen "Å kom med frihet" får være enkel og ren som et tent julelys. Geir Allan Reitan fyller så vidt ut bak Katarina Helen Strands kraftfulle stemme. Det er kirkejul.

Så kommer den første av mange av julesangene fra "The great american songbook": Steffen Franco Hollup med "It's Beginning to look a lot like Christmas". Med glimt i øyet entrer han scenen med fullt crooner-ustyr: hatt og stokk. Versjonen er fin, samtidig blir man minnet om hvor krevende dette stoffet er. Vi har Bing Crosby- og Perry Como-versjonen i hjernebarken og Hollups versjon slentrer ikke helt på rette måten, så fin den enn er.

Det blir hakket mer uanstrengt når Vegar Benjaminsen gjør "Winter Wonderland", som også løftes av Sindre Lefstad Kvams gitarspill; tilbakelent og poengtert, ikke en note for mye.

Lene Engelsnes synger så vart og vakkert på Prøysens "Romjulsvise" at hun øyeblikkelig tilgis for å glemme litt av teksten. Akkurat sånn skal Prøysen gjøres.

Katarina Strands "Mary's Boys Child" har med et fint snev av den småkaribiske pop-touchen som Boney M ga låten.

Dance With A Stranger er vel ikke først og fremst kjente for sin "Long December Nights", men den er en liten perle. Vegard Benjaminsen gjør sangen til sin og hans framføring av det trøstende refrenget blir for undertegnede konsertens første gåsehud-øyeblikk.  I "The Christmas Song (Chestnuts Roasting On An Open Fire)" viser igjen bandet hvor uanstrengt og lett de spiller "lounge music", og det er ikke tilfeldig at trommis Thomas Iversen presenteres etter sangen.

Anne Grete Preus-sangen "Når himmelen faller ned" fungerer som avbrekk, men bare det. Når Iversen griper til trommestikker og han og Hollups vokal kjemper om oppmerksomheten blir det noe anmasende. De finner fort tonen igjen: "Stjernesludd" gjøres ikke Kurt Nilsen-glatt, men med følelse for orginalens dystervakre outsiderjul. Man ønsker at den aldri tar slutt.

Steffen Franco Hollup synger "Oh Holy Night" så fint og enkelt at det er helt rett å bare la den få følge av Geir Allan Reitans tangenter. Søskenduetten mellom Vegard Benjaminsen og Katarina Helen Strand i "Silent Night" er klokkeren og vakker.

Andrine Møller fra Vega gjør med sin kraftige stemme sine saker bra på "Let It Snow". Knipsing, oppfinnsom koring og andrestemmer løfter "White Christmas"-tolkningen til noe helt eget. "Nordnorsk julesalme" tolkes med respekt, mens Vegard Benjaminsen viser hvor mye soul han har i stemmen i "Please Come Home for Christmas".

Vegard Benjaminsen & Julebyen har sin egen vri på jula. Og det er en fin hotellbar-jul.

Matti Riesto