Lattermusklene fikk virkelig trimmet seg med Sømna Teaterlag. Alle innslag slo godt an ho publikum, og de fleste kjente nok igjen både situasjoner og hvem som ble parodiert.
Revyen åpnet med et vakkert fremført innslag av Helga-Mari Kvalvik, som tydeligvis fyller flere roller enn politirollen. Klokkeklart sang hun velkomsten for publikum. Etter henne kom innslagene som perler på en snor og første sketsj ut omhandlet en fyllesjuk gubbe og hans kone som absolutt ville til kirken. Enden på historien ble at mannen la seg på sofaen med flaska under teppet, noe kona misforsto og endte i samme sofa som gubben.
Holdt maska
Latteren ville ingen enda ta da Undis Jacobsen entret scenen som den nye vikarpresten i Sømna. Det hersket vel heller ingen tvil om den politiske undertonen i innslaget, ei heller hvem hun parodierte. Her var alle faktorer i en gudstjeneste med, bare at den var vinklet på en litt annen måte enn vanlig. Sømna ble velsignet, da det virkelig var behov for det og kollekten i kirken skulle gå til de trengende og dermed Sømna kommune. Også mirakler ble nevnt, i og med at det skulle bygges ny butikk på Berg. Latteren ville ingen ende ta, og det var et mesterstykke at skuespilleren i det hele tatt klarte å holde masken.
Tar gjenvalg og trenger ikke skole
Også helseekspressen fikk gjennomgå, men da på en langt mer vennlig måte. En av passasjerene ville til Bodø og ikke Sandnessjøen. Hun fikk viljen sin med at sjåføren hadde flere jobber og byttet bare skilt, fra sykehusekspressen til nødslakt.
Kommunestyret i Sømna er et yndet innslag i teaterlagets revyer, og politikerne slapp heller ikke denne gangen unna. Bilder av tidligere ordførere hang på veggen, men en av dem var ”levende”. Her sang Undis Jacobsen sangen om hvordan et kommunestyre skal driftes etter toner fra Kardemommebys ”Tante Sofie” og minnet på at en ordførers viktigste jobb ikke var å være snill, men å holde disiplin. Samme ordfører lovte gjenvalg ved neste valg for å klare dette.
Også skotten var innom og gjorde sitt innslag. Her gikk det på elevenes lange busstur hver dag.
- Så mange timer som de tilbringer i bussen i løpet av et år, så har ikke Sømna elevene behov for skole. De leser på bussen og kan dermed pensum før året er omme, sa skotten til publikums store fornøyelse.
Krig, hjemmebrent og mat
Deretter gikk det slag i slag, og mest latter fikk nok innslaget om emissæren som ville ha tilbake øya. Ingen slapp unna i Liv Marit Haraldsvik Reitans syngende harselering om krigen rundt Sømnesøya. Både politikere og lokalavisa fikk sitt. Refrenget ble sunget av Birgit Kleiven og var kronen på verket i gjennomføringen. Under refrenget gikk en englekledd Mads Haraldsvik rundt som en lysende emmisær og lovet å åpne perleporten.
Heller ikke det lokale politiet slapp unna. Latterbrølene ljomet i salen da Erlend Dahle parodierte vårt lokale politi, godt hjulpet av Richard Kjenes som solgte hjemmebrent som bensin. Både bygdeoriginaler og den lokale banken fikk sitt.
Karosserijusteringer
Det beste innslaget kom da Hilde Grete Solheim, spilte ekte vegaværing som hadde blitt på virket av kroppshysteriet og ville gjøre noe med det. Saken var bare den at det var mannen som fikk gjennomgå etter at hun hadde vært på klinikk og lært hvordan man skulle bli ung igjen, både her og der. ”Slængpungklinikken” hadde lært henne både det ene og det andre om forskjønnelse slik at både ”valnøtter og kalkun” fikk gjennomgå i hennes harselering med kroppsindustrien.
Sagnet omskrevet
Siste innslag omhandlet kommunesammenslåingen. Her var sagnet om Trollfjell i nord genialt omskrevet til å gjelde kun kommunene på Sør-Helgeland. Alle ordførerne fikk egne navn og både Robekliste og lokal industri fikk gjennomgå. Stykket var så godt skrevet og fremført at publikums jubel ingen ende ville ta.
- Dette var helt fantastisk. Rollene ble suverent spilt, tekstene var gjennomførte og det hele bar preg av gjennomført og gjennomtenkt arbeid. De kaller seg amatører, men er nok mye bedre enn som så. Fantastisk, sier Sture Walstad om lørdagens revy.
Noe mindre enig var ikke venninnegjengen som ville ha med seg revyen.
- Vi vil kanskje ikke trekke frem noen spesielle for alle var meget dyktige, men skotten og Brimi var nok de som fikk fart på lattermusklene våre. Det var bare helt herlig, sier Camilla Enge, Trine Lise Walstad og Caroline Stein.
At revyen er populær, hersker det ingen tvil om. En halv time før forestillingen begynte var salen full og nærmere 250 billetter var solgt. I skrivende stund vites det ikke om det blir ønskereprise, men kommer den, er det vel verdt besøket.