Onsdag slukkes FM i Nordland

Klokka 11.11 er det over for FM-radio i hele Nordland. Da er det nesten bare DAB som gjelder.

Onsdag er siste frist, etter klokken 11.11 stenges FM-båndet i Nordland.Foto: Johnny Syvertsen (pressefoto)

Kommunikasjonssjef Mari Hagerup i Digitalradio Norge AS.Foto: Johnny Syvertsen (pressefoto)

Kultur

FM-båndet har vært i bruk i Norge siden Norge fikk sin første FM-sender på Voss i 1954 (ekstern lenke), og båndet ble bygget ut på 60- og 70-tallet ellers i landet.

Onsdag 11. januar klokken 11.11.11 slukkes FM-båndet i Nordland, som er første fylke ut. FM-båndet erstattes av DAB-radio, som er digital, noe FM-båndet ikke er.

På sekundet?

Om det blir akkurat på sekundet er ikke helt sikkert tirsdag kveld.

– Det blir i alle fall 11 minutter over, det er en stor teknisk operasjon som er planlagt lang tid i forveien for å fungere så godt som mulig. Det er mange mennesker i sving for å få det til så presist som mulig på 306 sendere som skal fases ut på 177 stasjoner i Nordland, sier kommunikasjonssjef Mari Hagerup i Digitalradio Norge AS til BAnett.

Det er tekniske team ute i fem byer i Nordland (Brønnøysund, Mo i Rana, Bodø, Svolvær og Narvik) for å bistå folk ved tekniske problemer, men Hagerup vet ikke hvor mange som er i sving totalt.

Saken fortsetter under bildet

Kommunikasjonssjef Mari Hagerup i Digitalradio Norge AS.Foto: Johnny Syvertsen (pressefoto)

 

Uenighet om DAB

Det har mildt sagt vært mye styr rundt omleggingen. Mange mener at DAB ikke har god nok dekning, at lyden er dårligere, for å nevne noe. Et annet argument er at Norge er eneste land i Europa som bytter til DAB, at svensker og dansker i Norge må klare seg uten radio siden de ikke bruker DAB, at norske bilister må bygge om eller adaptere sine radioer, og ikke minst at et stort antall FM-radioer blir utrangerte over natta.

På den andre siden mener andre at kvaliteten på lyden er bedre, at det ville være svært dyrt å vedlikeholde dagens FM-nett, og det er ingen tvil om at det også åpnes opp plass for flere radiokanaler, blant annet fordi samme sender kan sende flere kanaler.

– Går ut over eldre

Charles Utvik var involvert i Radio Sør-Helgeland, i tillegg til en vidtfavnende karriere i norsk presse, blant annet som redaksjonssjef i Brønnøysunds Avis. Han er kritisk til den økende digitaliseringen, som kan gå ut over særlig eldre.

– Det er jo todelt dette. Det er ikke bare FM-båndet, den generelle digitaliseringen aksellerer. Det går jo for enkelte grupper for fort i dag. Da tenker jeg særlig på eldre som er mer uvante med den moderne teknologien. Vi så det før jul, da en halv million pensjonister fikk beskjed om at lønnsslippen deres kommer digitalt. Jeg snakket senest i dag med en som fortalte at hennes mor ble redd da hun fikk den beskjeden, sier han.

Charles Utvik, her fotografert som radiopioner noen år tilbake.Foto: Faksimile

Han tror omleggingen medfører risiko for at enkelte ikke vil følge med over til den nye teknologien.

– Man risikerer at man mister mange lyttere fra radioen, kort og godt. Jeg har ikke noe mot teknologisk utvikling, men man må gå i takt med folket også her. Det er jo mange muligheter digitalt. Men som sagt; man må ta litt hensyn til folket. Det er tross alt de som bruker det. Teknologien skal være til for folk. Man får inntrykk av at folk er til for teknologien, og ikke omvendt.

Digitalt er enten eller

Han ser lignende utfordringer i andre media.

– Man ser samme utvikling med aviser og betalmurer. Ok, her er det stengt, og så går man videre. Det er et så stort mylder av tilbud at vi ikke er avhengige av radioen lenger, slik vi var før. Dette kan bety radioens død, mener han.

Utvik er en radioentusiast.

– Jeg jobbet mye i min ungdom og yngre dager med radio. Det er et flott medium. Det er det som er mest direkte, og raskest. Radioen kan være i sanntid på en annen måte enn både papir, TV og kanskje til og med internett. Det er litt mer styr, med radioen kan du være på lufta umiddelbart.

Han mener også at det er sunt å være litt skeptisk.

– Før i tida kunne man sitte på hytta og lytte til radioen. Hadde man et dårlig signal skurret det, men man fikk fortsatt inn radioen. Med digitale signal har du enten dekning eller ikke. Om signalet faller under et visst nivå blir det ikke dårligere, det bare faller ut, sier han.

Propaganda?

Utvik sier også at han opplever at de gode sidene ved DAB «pushes».

– De som har pushet det mest er NRK. Nå har de kjørt mye propaganda før jul. Det er nesten ikke grenser for hvor snille de er i stemmen. Men det som skjer er at en veldig stor del av befolkningen kanskje kutter ut radioen, særlig eldre. Det er nok også mange bilister som blir liggende på vent. Det rammer jo radiostasjonene også, de får færre lyttere. Det vil i sin tur også ramme beredskapen, mener han.

Kommunikasjonssjef Hagerup hos Digitalradio Norge AS svarer på kritikken:

– Det er jo slik at hele landet står overfor et stort og historisk skifte på radio, det er det ingen tvil om. Med et slikt skifte legges det en myndighetsstyrt plan til grunn. I den planen er norske kringkastere pålagt å informere lytterne godt, det er et pålegg NRK har fått fra departementet. Det er også naturlig for kringkasterne å gjøre dette når man skal ha så mange lyttere over. Jeg har forståelse for at det kan oppfattes ulikt, men det er viktig at lytterne er informert, og at kringkasterne får med seg lytterne over, sier hun til BAnett.

Ikke første gang

Det kan kanskje virke som om DAB-omleggingen er unik, ut fra den oppmerksomheten den har fått, og hvor omstridt den er.

Likevel finnes det historiske paralleller.

Radiosendinger i Norge begynte i 1925, på AM-båndet, som også er kjent som langbølge. AM-båndet hadde en svært god rekkevidde, og på gamle AM-radioer er det ikke uvanlig at det er merket opp innstillinger for å ta inn London, Berlin, Paris, Roma, Stockholm og andre byer. Radio Luxembourg ble blant annet svært populær blant ungdom som ville høre på popmusikk, og selveste Øystein Sunde har en referanse til «Radio Lux» med frasen «...denne luxembourgern er så fæl...» i en av sangene sine.

FM-båndet ble som nevnt bygget ut på 60- og 70-tallet, men AM-båndet var i bruk lenge etter det. Kløftasenderen, som dekket store deler av Østlandet, ble faktisk ikke nedlagt før på 90-tallet, og så sent som i 1995 ønsket stortingspolitikere å behandle nedleggingen på nytt. NRK omtaler «ramaskrik og lytterstorm mot NRK», og også da var det særlig eldre lyttere som fikk problemer, fordi mange ennå ikke hadde FM-radioer.

Det er nok ikke helt sammenlignbart likevel, siden FM tross alt hadde hatt et par tiår på å sementere seg i Norge på det tidspunktet. Det har ikke DAB hatt.

Det finnes en annen løsning

Om man av forskjellige årsaker ikke har skaffet seg DAB når FM-båndet stenges av, finnes det likevel en løsning.

NRK og andre driver nemlig med nettradio, som enten kan lyttes til på en PC, et nettbrett eller en smarttelefon.

I mange tilfeller vil det nemlig være mulig å koble den gamle radioen til en mobiltelefon eller PC, med en enkelt kabel.

  • PS! Neste regioner ut er Trøndelag og Møre og Romsdal 8. februar.