Det korte svaret er ja. I alle fall om du har sansen for Donald-universet.
«Eventyr på Vega» begynner som det gjerne gjør med Donald, med en skattejakt. På et antikvariat finner han en beretning om en fantastisk skatt. Den er selvsagt på «de berømte Vegaøyne i Norge».
Arild Midthun er ingen Carl Barks, ei heller noen Don Rosa. Det skulle uansett godt gjøres, og alle låtskrivere kan ikke sammenlignes med Lennon/McCartney. Det til side har Midthun en god strek, som kanskje er litt nærmere den italienske tegnestilen i en Donald Pocket enn nevnte Don Rosas stil. Samtidig er Midthun dyktig med detaljrikdommen, og han har åpenbart gjort en del research, selv om det er en del som kunne høre hjemme i hvilken som helst Donald-historie. Det er de små detaljene som bidrar til å gjøre historien lokal. Manus er ved Terje Nordberg.
Donald og nevøene lander i Brønnøysund, der «nærmeste flyplass ligger», og flyr selvsagt Widerøe. Det er like selvsagt problemer med finansene, og Donald har bare råd til billett en vei. Aner vi et lite stikk mot Widerøes billettpriser, kanskje selvopplevd hos tegner Midthun på research-tur? Det vites ikke.
Dette er en Donald-historie som er typisk for de som ligger først i bladet. Kort, med en fast, rask dramaturgi, og passe morsom. For vegværinger og Helgelendinger, og ikke minst kystfolk i hele landet er det i seg selv veldig trivelig å se en Donald-historie basert på Vega. Om det var verdt å stå opp til butikkene åpnet klokka syv, som noen gjorde i Brønnøysund, det er et litt annet spørsmål, men jeg forstår godt at butikkene på Vega vil satse på å selge bladet til turister og tilreisende.
Dette er uansett ganske kult om man er donaldist og bor på Sør-Helgeland.
Dette er smågodt for donaldistene blant oss.
Terningkast: 4
Simon Aldra