Hvis noen hadde fortalt under fjorårets Roots at man et år senere skulle bli bergtatt av en 6-mannsgruppe fra Skellefteå - av alle steder -  som spilte lange innviklede komposisjoner syngende seksstemt, hadde jeg ledd høyt. Vel, det er ikke noe å le av.

Til tross for en betydelig karriere med seks album og turnéer i Asia, USA og Europa, var dette deres første konsert i Norge. Välkomna, grabbar!

Progmusikken brer om seg også blant dagens unge som har forvillet seg i sine foreldres – eller kan hende besteforeldres -  platebunker og liker hva de hører. Plutselig sitter de og analyser sanger som varer en hel LP-side, gitarsoli som varer i minutter og undres om hvordan det egentlig var å være på konsert med Yes, ELP, Wishbone Ash eller King Crimson før førti år siden.

Da pønken kom, var den en reaksjon og protest mot progrocken som hadde vokst seg for stor og pretensiøs. Når progrocken i dag har fått ny vind i seilene, ligger det også en protest i dette mot mye av dagens pop og rock som dyrker det lettvinte og overfladiske. Progrockerne gjør det på gammelmåten: De lærer seg og spille ordentlig, de øver mye og perfeksjonerer seg og holder konserter – mens mye av dagens musikk er digitalskapt i et studio og en påkostet video der artisten aldri våger å stå på en scene foran et kresent publikum.

Men det våger Moon Safari så til de grader. Dette var et spennende og givende møte fordi de var rene overflodshornet av musikk og musikalitet. De skiller seg fra andre i genren med nydelig harmonisang som ikke bare underbygger det instrumentale, men som har klart egenverdi. Som en generøs gest sang de «Å eg veit meg eit land» a capella før de tok til instrumentene. Ja, sangene fortoner seg ved første høring kompliserte, men det er jo nettopp det som er vitsen; At nysgjerrigheten skal vekkes og musikken gjenoppdages gang på gang.

For førti år siden hadde vi platespillere og LP’er gjerne med dobbeltomslag med fantasifulle illustrasjoner. Særlig progrock ble nydt i lys av stearinlys, man satt i lotustilling og nøt nypete. Det ser ut som vi er mange som nå skal tilbake til fremtiden på en Moon Safari.