For tre uker siden la 33-åringen ut på "Diabetesreisen", som han kaller sykkelturen Norge på langs. Bakgrunnen er at han og samboeren Caroline har en datter på tre år som fikk sykdommen i fjor sommer.

- Vi merket at noe var galt da Mathea var tørst hele tiden og tisset også veldig mye. Det er de to typiske symptomene på diabetes type 1. Ved første legebesøk var det ingen utslag på målingen av blodsukkeret. Vi fikk beskjed om å følge med på tørsten og tissingen, forteller han.

De neste ukene ble verre, med behov for et nytt legebesøk.

- Denne gangen ble vi sendt på sykehuset for å måle langtidsblodsukker (Hba1C). Vi skulle få svar på denne prøven dagen etter, som var en fredag. Mathea var med Caroline og en venninne til Sverige, og hun var i fin form. Hun løp, lekte og var tilsynelatende frisk. Hun var tørst som hun hadde vært, men ikke noe annet enn det, forteller han.

To uker på sykehus

På ettermiddagen kom prøvesvaret. Det viste at Mathea hadde et langtidsblodsukker på 15,5. Det er tre ganger høyere enn hos en ikke-diabetiker. Så da var det ingen tvil om at Mathea hadde diabetes, og de fikk beskjed om å komme tilbake til legen etter helgen. Men så ble det svært dramatisk.

- Utover kvelden begynte Mathea å kaste opp alt hun drakk, så vi dro til legevakta i Horten. Herfra ble vi sendt til sykehuset og vi ble lagt inn på barneavdelingen i Tønsberg med et blodsukker på over 48,0. Vi var innlagt på sykehuset i to uker, forteller han.

Oppfølgning fra diabetessykepleiere, leger og sosionom på sykehuset har vært veldig god.

- Det er mye som skal læres; måling av blodsukker, telling av karbohydrater, utregning av insulin og oppfølgning av blodsukkeret. Jeg for min del tok det veldig fint og fant fort ut av det, i starten synes jeg på en måte det var spennende og lærerikt. Caroline tok det ikke like lett og synes det var veldig vanskelig og hun var mye lei seg. Vi ser i ettertid at jeg nok skjøv hun litt til side og at jeg ikke forsto hvor vanskelig hun syntes det var, forteller han.

-  Nå er det over ett år siden Mathea fikk diagnosen diabetes type 1, og det har vært et lærerikt år med mange oppturer og nedturer. Nå er rollene snudd om, og det er Caroline som takler dette best. Jeg derimot er stadig vekk langt nede i kjelleren.

Diabetesen til Mathea har kommet for å bli.

- Så i desember bestemte jeg meg for å legge ut en sykkeltur fra Nordkapp til Lindesnes for å bli bedre kjent med sykdommen ved å møte andre familier og personer som lever tett på den samme sykdommen. Jeg håper jeg kan ta med meg deres kunnskap og erfaringer videre, slik at jeg kan takle de utfordringene som kommer på en best mulig måte, og at det gjør meg til en bedre diabetespappa, forteller han.

Ble tatt inn i varmen

Han startet på Nordkapp 28. juni og skriver blogg underveis.

- Jeg hadde noen avtaler på forhånd og så er det morsomt at folk følger med på bloggen og tar kontakt. Jeg har fått flere avtaler på den måten, og treffer også mange andre veldig fine folk som Liv Nikolaisen og Terje Olsen i Brønnøysund, forteller Brekkestad.

Han kom til Brønnøysund på Roots-fredagen i øsende regnvær. Da var det umulig å finne overnatting innendørs.

- Det var dårlig timing. Jeg synes de burde undersøkt når jeg kom, og utsatt festivalen, sier han og ler.

Han så for seg å sove i teltet inntil han traff en sambygding med røtter i Roots-byen.

- Men så møtte jeg kompisen til pappa, Jan Dagfinn Nikolaisen, som jeg visste var på Rootsfestivalen. Han ringte søsteren sin, Liv, som har huset fullt av festivaldeltakere og barn, og spurte om de hadde plass til teltet i hagen. Her oppe i nord er de så gjestfrie at jeg fikk låne et kontorrom som jeg sov i. Da ble det også en dusj, jeg fikk kveldsmat og klærne mine ble vasket og tørket og jeg fikk en fin prat med husvertene Liv og Terje. For et fantastisk par. Liv disket også opp med frokost. Så Brønnøysund leverte bra, selv om at værgudene ikke stilte opp, sier han.

Innsamlingsaksjon

Brekkestad jobber som operatør på Hydro Aluminium i Holmestrand. Årets ferie, og litt til, tilbringes på sykkelsetet. Da BAnett pratet med ham tirsdag var han kommet til Steinkjer.

- Så nå er jeg over halvveis og tar snart over mot Vestlandet. Fra Trondheim er det 70 mil pluss til Bergen og derfra 30-40 mil til Lindesnes, sier han.

Planen er å bruke 39 dager på turen.

- Det blir fem og en halv uke med ti mil i snitt om dagen, med innlagte fridager. De har det blitt færre av etter hvert. For dette er tøft for en som så godt som aldri har syklet før. Det var mye smerter i begynnelsen, men nå har jeg blitt herdet. Jeg er en veldig impulsiv person som sier ting og kaster meg på. Forberedelser tar jeg som det kommer og så er jeg sta nok til å gjennomføre, sier han.

Målet er å komme til Lindesnes lørdag 5. august.

- De siste fem kilometerne skal jeg ha Mathea bakpå sykkelen, forteller han.

Han samler også inn penger til diabetesforbundet på turen.

- De skal gå til barn og unge med diabetes type 1 i Norge. Jeg håper på å samle inn nok penger til en leir eller tur for alle barna i Norge, slik at de kan møtes og dele erfaringer, sier Espen Bekkestad.

Har du lyst til å være med å støtte saken, kan du bruke kontonummer 7058.05.09035. Betalingen må merkes med "Diabetesreisen". Du kan også vippse til 92857. (Begge kontoene tilhører diabetesforbundet.)