Høringsuttalelse angjeldende strategidokument "Ambulanseflytjenesten i Norge fra 2019-2030- fremtidig struktur og kapasitet"
Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten) har i høringsbrev av 25/2- 2016 sendt strategidokumentet "Ambulanseflytjenesten i Norge fra 2019 til 2030 - fremtidig struktur og kapasitet" på høring. I løpet av sommeren 2017 skal det inngås nye avtaler som løper fra 1. juli 2019. Det legges opp til en avtaleperiode på inntil 11 år. Sør-Helgeland Regionråd, på vegne av kommunene på Helgeland, ønsker å uttale seg i sakens anledning.
Lenke: Her kan du lese hele strategidokumentet.
I sitt strategidokument skisserer Luftambulansetjenesten fem scenarioer for høringspartene til å uttale seg om fremtidig struktur for Ambulanseflybasene. Luftambulansetjenesten ber også om tilbakemeldinger i forhold til behov og forventninger til tjenestens kapasitet. Videre bes høringspartene om innspill på oppgaver de mener er nødvendige og hvilke oppgaver som er ønskelige.
Av strategidokumentet er det spesielt to momenter som gir føringer for anskaffelsen og organiseringen av Luftambulansetjenesten 2019-2030 slik vi ser det.:
- Et behov for å styrke beredskapen for Svalbardsamfunnet
Brønnøysund har i dag en ambulanseflybase og ambulansehelikopter. Flyplassen i Brønnøysund er godkjent med 1199 m og med dispensasjon for flyvninger inntil 1320m. Ambulanseflyet i Brønnøysund kan betjene 6 kortbaneflyplasser på Helgeland og Namdal, noe som utgjør primærområdet. Med unntak av ambulansehelikopteret i Sør- Trøndelag er Brønnøysund den eneste basen mellom Bodø og Ålesund. Brønnøysund ble tildelt ambulanseflybase i 1988 ut fra følgende kriterier:
- Basestruktur minst på dagens nivåDet fremgår også av strategidokumentet at avstander i Nord- Norge, og mellom sykehusene i samme landsdel, gjør at ambulanseflyene fungerer mer som en akuttmedisinsk ressurs sammenlignet med andre helseregioner i landet. Dette bør vektlegges i stor grad.
- Nærhet til sykehus: Brønnøysund har ikke eget sykehus og ligger i avstand til nærmeste lokalsykehus minimum 2 timers ambulansekjøring til Mosjøen, 2,5 timer til Sandnessjøen, 3,5 timer til Mo i Rana og 3,5 timer til Namsos. Likevel er flytid fra ambulanseflybasen til de samme byene mellom 9 og 18 minutter. Alle byene har kortbaneflyplasser dit pasienter kan flys eller hentes for videre
transport. Med døgnberedskap ved basen i Brønnøysund har man nærhet til 4 lokalsykehus samtidig som 13.000 innbyggere på Sør- Helgeland har en døgnberedskap som er tilfredsstillende og gir trygghet. Dette har ikke endret seg fra basetildelingen i 1988.
- Helseøkonomi: Ambulanseflybasen i Brønnøysund gir en stor helseøkonomisk gevinst. Legger en befolkningen på Helgeland til grunn, og det skal man, gir ambulanseflybasen i Brønnøysund med døgnberedskap god helseøkonomi, spesielt med tanke på at nærmeste universitetssykehus i helseområdet ligger i Tromsø 1050 km unna. Dette har ikke endret seg siden basetildelingen i 1988.
I 4 av 5 scenarioer for Luftambulansetjenesten skisseres ulike løsninger med ambulansejetfly, noe som bør oppfattes som et sterkt signal og ønske om å styrke beredskapen for hele landet og dermed Svalbardsamfunnet ved bruk av jetfly. Med dette
Vurdering av scenarioer
Dersom en kobler sammen forutsetningene og kriteriene for tildeling av Ambulanseflybase i 1988 med formålet til Luftambulansetjenesten ANS er det innlysende at en skal ha en ambulanseflybase i Brønnøysund med heldøgns beredskap. Dette fører i realiteten til at det kun er fire scenarioer i Luftambulansetjenestens strategidokument som reelt kan vurderes og at alternativ 2 faller ut.
Luftambulansetjenesten ANS sitt formål er å bidra til å realisere helsetjenestens samlede må lsetninger, herunder ”sørge for” ansvaret. Selskapets primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet.
- Dekningsgrad: Nærmeste ambulansefly nordover er Bodø og sørover Ålesund, midt i mellom ligger Brønnøysund. Mer trenger man egentlig ikke si om det. Luftambulansetjenesten opererer uoffisielt med et mål om være hos pasienter helst innen 20 minutter, dog ikke senere enn 30 minutter. Disse målene når man ved baseplasseringen i Brønnøysund, noe som veide tungt ved tildelingen i 1988. Luftambulansetjenesten opererer ikke med andre mål om natten enn om dagen, og det er logisk å anta at denne beredskapen og dekningsgraden dermed gjelder hele døgnet. Geografien har ikke endret seg, og forutsetningene for dekningsgrad er de samme som ved basetildelingen i 1988.
- Likeverdighet: Ved tildeling av ambulanseflybasen i 1988 var det tung vektlegging av blant annet likeverdighet som var avgjørende for etableringen i Brønnøysund. Med hensyn til likeverdighet eller dekningsgrad har premissene endret seg. Geografien er den samme, og utgjør de samme beredskapsmessige utfordringene som tidligere. Det har ikke vært endringer i alternative transportmåter, sykehusstruktur, bedring i lokalt medisinsk tilbud i Brønnøysund eller annet som rokker ved vektleggingen av likeverdighet. Det vil med andre ord svekke vår lokale akuttberedskap betydelig dersom ambulanseflybasen i Brønnøysund får redusert sin beredskap til det halve. Dette utfordrer likeverdighetsprinsippet sammenlignet med andre regioner som er nærmere universitetssykehus i både tid og distanse. Dette har ikke endret seg siden basetildelingen i 1988.
som utgangspunkt har en etter nøye vurdering konkludert med følgende alternativer i prioritert rekkefølge:
- Sør-Helgeland Regionråd sammen med Helgelandskommunene mener at alternativ 5 i høringsdokumentet gir den desidert beste beredskapen for landet når det gjelder Luftambulansetjenesten. Dette alternativet ivaretar døgnberedskap for innbyggerne på Helgeland og styrker samtidig Luftambulansetjenesten i hele landet og særskilt i Nord- Norge og Svalbard. Samtidig vil alternativ 5 gi en mulighet for at ambulanseflyet i Brønnøysund i større grad kan frigjøres til oppdrag i midt- Norge og på Helgeland.
- Alternativ 3 kan være en subsidiær løsning der en generelt styrker beredskapen i landet og samtidig ivaretar beredskapen for Svalbardsamfunnet på en bedre måte enn i dag. Beredskapen for fastlandet i Nord- Norge styrkes ikke med dette, men en ivaretar den beredskapen som man har i dag i midt- Norge og på Helgeland, noe som må veie tungt.
- Alternativ 1, altså en videreføring av dagens struktur, betyr en beredskap slik som vi kjenner den. Ulempen er fortsatt en sårbar beredskap for Svalbardsamfunnet, men ikke annerledes eller forverret enn tidligere.
- Alternativ 4 innebærer en ny base i Helse vest. Dette innebærer en økning i kapasiteten og styrking av beredskapen for hele landet siden Helse vest får en base som frigjør kapasitet for de ambulanseflyene som i dag løser oppdrag i dette området. Alternativet innebærer fortsatt døgnberedskap i midt- Norge og på Helgeland.
- Sør-Helgeland Regionråd anser det som viktig at det etableres en permanent base for Luftambulansetjenesten ved Brønnøysund Lufthavn, med Heleseforetaket (eller ANS-et) som eier eller langsiktig leietaker.
Alternativ 2 ansees for å være urealistisk slik det fremstår. Ved å styrke beredskapen for Svalbardsamfunnet skal en stasjonere ett jetfly i Tromsø. Denne vil ikke kunne lande på majoriteten av flyplassene på fastlandet i Nord-Norge og samtidig føre til en halvering av ambulanseflyberedskapen til 80.000,- innbyggere i på Helgeland. Ved å halvere beredskapen ved basen i Brønnøysund og dermed dekningsgraden vil det være lite å hente økonomisk. Det er rimelig å anta at en kan redusere noen kostnader til drift ved å kun fly på dagtid. Likevel vil de fleste kostnadene være der uansett. En kan anta at ved å redusere beredskapen og dermed dekningsgraden med 50%, vil man likevel antageligvis opprettholde mesteparten av kostnadene av dagens drift.Halvering av beredskapen er ikke akseptabelt og vil oppleves som en medisinsk og beredskapsmessig feilvurdering. Denne feilvurderingen vil være fatal i et ukjent antall tilfeller i fremtiden.
Slik vi leser strategidokumentet foreligger det et sterkt ønske om å tilføre Luftambulansetjenesten ambulansejetfly for å styrke beredskapen i hele landet og for Svalbardsamfunnet. Dette er et ønske kommunene på Helgeland deler. Forutsetningen
er at en ikke svekker ambulanseflyberedskapen for innbyggere på Helgeland og i midt- Norge. En bør søke å løse beredskapsutfordringen for Svalbardsamfunnet uten å svekke den samme beredskapen for 80.000 innbyggere på Helgeland. Samtidig bør en sikre ambulanseflykapasiteten på fastlandet i Nord- Norge i minst samme grad som tidligere. Samfunnet løser ikke utfordringen ved beredskapen på Svalbard, ved å sette inn en flytype som i prinsippet ikke kan lande eller ta av på majoriteten av flyplassene i Norges mest langstrakte og største landsdel.
Det vil være svært positivt for befolkningen i hele landet dersom Alternativ 5 blir konkretisert. Dette vil innebære en stor kapasitetsøkning for luftambulansetjenesten og tilføre en styrket beredskap som gir nødvendig trygghet for alle innbyggere i Norge også på Svalbard. Det vil være en nasjonal oppgave å tilføre de nødvendige ressurser for å sikre en best mulig Luftambulansetjeneste i hele landet som er rustet for fremtidige oppgaver frem til 2030.
Jan A. Løvdal(sign) Ordfører Vefsn
Arnt F. Jensen(sign) Ordfører Herøy
Bård A Langø (sign) Ordfører Alstahaug
Geir Waage (sign) Ordfører Rana
Jonny Hansen(sign) Ordfører Brønnøy
Britt Helstad (sign) Ordfører Bindal
Olav T. Hoff (sign) Ordfører Rødøy
John Johnsen(sign) Ordfører Dønna
Stian skjarvik(sign) Ordfører Hattfjelldal
Ivan Haugland(sign) Ordfører Leirfjord
Andrine Oppgaard(sign) Ordfører Sømna
Andre Møller (sign) Ordfører Vega
Per Pedersen(sign) Ordfører Træna
Hanne Davidsen(sign) Ordfører Nesna
Carl Einar Isachsen(sign) Ordfører Lurøy
Kari Anne Andreassen(sign) Ordfører Vevelstad
Bjørn I Lamo(sign) Ordfører Grane
Christine Trones(sign) Ordfører Hemnes