Næringsminister Monica Mæland (H) kontaktet tirsdag Brønnøysunds Avis for å kommentere en sak på NRK Nordland. Der kommer det frem at forprosjektet til registrenes nybygg, som Mæland forkastet i februar, kostet 87,5 millioner kroner.

Ordføreren frykter «et dårligere bygg»

Mæland får kritikk fra brønnøyordfører Johnny Hanssen i NRK-saken. Hanssen mener dette er sløsing med penger, og reagerer både på at de folkevalgte i Brønnøy nå ikke lenger får være med i prosessen før nybygget eventuelt skal reguleres og at bygget ikke blir like bra som det Statsbygg leverte forprosjekt på.

– Det er klart at med Statsbygg ville vi fått noe mer spektakulært enn hva vi forventer oss nå. Og vi frykter jo at vi får et dårligere bygg, som ikke blir det signalbygget Statsbygg i sin tid lovet oss, sier Hanssen til NRK.

Ordføreren har for ordens skyld sett skisser av alle de tre byggene som registrene har fått tilbud om. Det eneste bygget som offentligheten har sett så langt er det forkastede tilbudet på Slakteritomta fra Clemens Eiendom og Ferd Eiendom.

Næringsministeren: – Ikke penger ut vinduet

Mæland er helt uenig med ordføreren i at penger er sløst bort.

– Det er ikke slik at vi har kastet 90 millioner ut av vinduet. Vi fikk et forprosjekt som helt riktig kostet opp mot 90 millioner, men det var for et bygg som faktisk ville kostet over 1,5 milliarder kroner. Det er enormt mye penger, sier Mæland.

Statsråden mener dette var for mye penger.

– Kostnaden var altfor høy. Vi satte en fot i bakken og besluttet å gå ut i markedet i stedet. Det mener jeg var en riktig beslutning. Arbeidet som ble gjort i forprosjektet var slett ikke bortkastet. Det ga oss blant annet viktig informasjon om hvilket behov registrene har. Vi har nå fått gode tilbud som vi jobber videre med. Alt tyder på at dette vil resultere i en kraftig redusert pris. Hvis vi kan gi registrene det de trenger til en redusert pris, så er det riktig, sier Mæland.

1,5 milliarderspris aldri kvalitetssikret

– Hvorfor har dere ikke gått ut med kostnaden på prosjektet Statsbygg foreslo tidligere?

– Det er fordi dette aldri ble kvalitetssikret. Vi stoppet dette prosjektet i tide, fordi det lå an til å bli veldig kostbart. Alt tyder på at dette var en riktig beslutning. Prosessen vi nå er i munner ut i en leiekontrakt som ikke må vedtas av Stortinget. Dette betyr at vi får en snarlig realisering av nytt bygg, sier Mæland.

– Dere fikk forprosjektet fra Statsbygg i 2015. Er det ikke slik at hvis departementet hadde godkjent dette snarlig og satt av penger på statsbudsjettet så ville byggingen vært i gang nå?

– Det tar erfaringsmessig tid å skape rom i statsbudsjettet for slike prosjekter. Jeg mener uansett denne kostnaden var altfor høy. Da var det riktig å gå en ny runde for å få et bygg som fyller formålet for en lavere kostnad.

– Anbud blir billigere

– I anbudsutlysningen blir det anslått en pris på 30-60 millioner over 30 år. I verste fall blir det en husleie på 1,8 milliarder kroner over 30 år. Er det egentlig billigere enn et nybygg til 1,5 milliarder?

– Her er vi ganske trygge på at de tilbudene vi har fått vil ta kostnadene betydelig ned. Det vil kanskje halvere kostnadene på et bygg i forhold til Statsbygg-alternativet. I Statens husleieordning, som også gjelder når vi leier fra private, så reflekterer leiekostnadene hva bygget koster, svarer Mæland.

– Hvorfor ble det vurdert at registerbygget ikke lenger skulle være et formålsbygg, altså et spesialisert bygg i regi av Statsbygg?

– Det har med hvordan man sikrer objekter. Dette ivaretar vi også nå. Det var en konkret vurdering jeg gjorde da jeg overtok denne saken. Vi gikk en ny runde og fant at det ikke var nødvendig at dette skulle være et formålsbygg, svarer næringsministeren.

Tror private bygger like fint som Statsbygg

– Flere har uttalt at anbudsvarianten fratar de folkevalgte lokalt og lokalbefolkningen for øvrig muligheten til å påvirke. Lokale politikere har også uttalt at dette legger press på dem til å si ja  når reguleringsforslaget eventuelt kommer på deres bord Hva sier du til dette?

– Vi følger de vanlige prosedyrene. Det er Staten som skal ta beslutningen om hvilket tilbud som skal velges. Men det er kommunen som er arealmyndighet. De folkevalgte får ta akkurat de samme demokratiske valgene som er vanlig i slike saker. Kommunen får gjøre jobben sin. Man har flere eksempler på at kommuner har sagt nei til staten, men jeg tror vi får et godt prosjekt her. Det er staten som er bestiller og vi har ansvaret, det må man også ha respekt for, sier Mæland.

– Ordføreren er bekymret for at dette vil resultere i et bygg som ikke er like bra og som ikke gir samme estetiske preg på byen som Statsbygg-forslaget. Har dere vurdert dette?

– Jeg er først og fremst opptatt av at vi får realisert et bygg snarlig, og tror private aktører bygger like pene bygg som offentlige, sier Mæland.