Grunneierne seiret om tomtefeste i Høyesterett

Bør avskaffes Thorvald Nyquist mener det beste hadde vært å oppheve hele tomtefesteordningen.Foto: Anita Arntzen

Bolig

Onsdag kom Høyesteretts dom i den såkalte tomtefestersaken. Den ble regnet som en omkamp etter lovendringer som Stortinget vedtok i 2004, hvor tomteeiere skulle få et engangsløft regulert etter tomteverdien.

Dette skulle gjelde én gang, og på den bakgrunn har flere tomtefestere hevdet at konsumprisreguleringer etter 1. januar 2002 kan regnes som engangsløftet. Men Høyesterett avviste denne tolkningen. Dermed kan flere grunneiere kreve en engangssum som vil gi en høyere årlig avgift for festerne.


Jubler litt

Dommen kan få betydning for mer enn 100.000 festekontrakter som har Bondelagets standardkontrakter fra 1960-tallet, skriver NRK. Ifølge Dagens Næringsliv er det satt en grense på 11.000 kroner per mål. Bondelag-advokat Ole Jacob Helmen sier til avisen at det nok er en del bønder og skogeiere som fester bort tomter som jubler litt nå.

- I alle år har det vært snakk om at jordbruket må utnytte alle gårdens ressurser. Har du 30 hyttetomter, er det klart at en inntektsøkning på fra for eksempel 50.000 til 250.000 kroner spiller en rolle, sier Ole Jacob Helmen.

Bonde og tomteeier Abraham Grimstvedt sier til NRK at han er fornøyd med dommen.

- Festeavgifta fra 40 år siden begynte på 250 kroner og er på snaut 2000 kroner i dag. Tomteprisen per i dag ligger på rundt en halv million. Ergo har den steget med 100 ganger, mens festeavgifta har steget med åtte ganger, forklarer han.


- Ordningen bør avskaffes

Advokat og partner i Deloitte Advokatfirma AS, Thorvald Nyquist, sier ifølge en pressemelding fra selskapet at Høyesterett ikke uttaler seg om dommen får virkning for andre festeforhold enn det konkrete i saken, og at den ikke tar stilling til de mange andre situasjoner hvor dette spørsmålet kan bli satt på spissen.

- Dette kan bety at i tilfeller hvor bortfester har valgt å regulere etter pengeverdien fremfor etter tomteverdien eller forsømt muligheten til å gjøre det, vil bortfester ikke få en ny mulighet. Det kan også være tilfeller hvor en justering etter pengeverdien var det som ga bortfester høyest festeavgift, slik at det på tidspunktet for oppjustering var mer gunstig for bortfester å velge konsumprisindeks. Dommen i dag tar ikke stilling til om grunneier da på et senere tidspunkt, hvor det er gunstig for grunneier, kan velge å oppjustere til markedsverdi, sier Nyquist.

Han mener at dommen vil videre by på et enda større press på rettssystemet, ved at det antas å skape mange tvister når grunnlaget for tomteverdien skal fastsettes.

- Dette har vi sett i innløsningstilfellene, hvor takstene kan sprike med mange hundre tusen kroner på én og samme eiendom. Dette er hverken samfunnsøkonomisk eller gunstig for den enkelte fester og bortfester. Tomtefesteinstituttet er i dag preget av at det har blitt gjennomført utallige endringer og store usikkerheter for både bortfester og fester. Det har siden loven trådte i kraft i 2002 vært 13 lovendringer og rundt 50 høyesterettsdommer. Lovendringene og dommene har gjort rettssituasjonen uklar for partene, og både bortfestere og festere som har innrettet seg etter gjeldende rett, har opplevd å lide tap på bakgrunn av nye endringer kort tid etter. Høyesterettsdommen som kom i dag føyer seg inn i rekken av forsøk på løsninger som medfører ytterligere kompliseringer på tomtefesterettens område, og vår mening er at det mest fornuftige må nå være å oppheve hele ordningen, mener Thorvald Nyquist.