Da Publiners avsluttet sin konsert på Tørrfiskbrygga klokka 01.45 (!), var store deler av publikum utslitt - etter fire og en halv time med god musikk.
Publisert: 17.07.2010 kl. 03:31
Fredagens konsertaften på Tørrfiskbrygga startet godt, med kritikerroste Stein Torleif Bjellas underfundige visecountry om folket på Ål i Buskerud. Bjella fikk publikum i godt humør, med mye humor og flotte låter fra albumet "Heidersmenn".
- Jeg har blitt voksen nå, og skriver sanger uten refreng, kvitterte Bjella på scenen, til stormende latter fra de 150-200 som overvar kveldens første konsert.
Bjella stilte forøvrig i dress fra Fretex, da han hadde glemt klærne hjemme i Buskerud.
- Jeg oppdaga akkurat at dressen har skulderputer ... Det skal ikke gutter ha, kommenterte den sympatiske sangeren og låtskriveren.
Sanger om den lokale puben, trekant-drama og "trygde-bygdeharryer" gikk rett hjem hos brønnøyværingene som var inne foran scenen. Mange valgte imidlertid å nyte litt sosialt samvær under de siste soltimene ute på brygga. Man kan si at været stjal noe av oppmerksomheten fra Stein Torleif Bjella, men mannen fra Ål imponerte dem av oss som valgte mørket inne på brygga.
Rungende allsang
Fredagen var den første konserten som ble utsolgt under årets Roots, og det ble meget tydelig da veteranene i The Dubliners entret scenen. Da var det ikke mange kvadratcentimeter ledig plass inne i konsertsalen. Og de erfarne spillemennene fra Irland hadde publikum i sin hule hånd fra første klimp på banjoen.
For de yngste i publikum ble det nok flere gledelige gjenhør med irske drikkesanger fra fuktige privatfester, mens den den eldre garden strålte da Dubliners roet ned tempoet med det man trygt kan kalle irske ballader. Mot slutten fyrte de hvithårede på scenen av med de tyngste kanonene, med låter som "Dirty Old Town" og "Finnegans Wake". Da var det ikke mange som sto holdt hendene fra hverandre og munnen igjen.
The Dubliners spilte flere ekstranummer, og under "Wild Rover" holdt brygga på å ramle sammen da 800 mennesker brølte refrenget i kor. Før aller siste låt, kom Sean Cannon med en litten vittighet:
- Now we're gonna play a song by Metallica ... (rungende latter fra salen) ... it's a little song called "Whiskey in the Jar", flirte Cannon, før Tørrfiskbrygga eksploderte i irsk sang.
Lokale helter til slutt
Publiners fikk æren av å avslutte fredagskvelden, og det gjorde de til gangs. Gutta fra Toft spilte over halvannen time med kjente og kjære, og noen nye, låter. Det var utvilsomt mest liv og allsang under storhiten "Maja", men publikum var i 100 stort sett hele veien.
Publiners kjørte også flere helt ferske låter, som virket å slå an hos fansen foran scenen. På spørsmål fra vokalist Ronny Bertelsen om det var mange fra Toft i salen, var det så mange som brølte "ja" at man begynte å lure på hvor mange som egentlig bor på andre siden av brua. Publikum fikk svar på tiltalte, med låta "Toft". MGP-låten "Te Stein" var også en klar vinner på allsangfronten.
Mange av de eldste besøkende på Tørrfiskbrygga tok kveld før Publiners, som spilte siste sang for en halvfull, men fremdeles meget entusiastisk, sal.
Alt i alt var dette utvilsomt en stor kveld for de aller fleste på brygga, og da særlig for dem som har sansen for irsk musikk. For Rootsfestivalen ble kvelden en ubetinget suksess, med fullt hus, godt vær og blide, fornøyde gjester.
